/ UiT Norges arktiske universitet
 

Migrasjon i Troms i annen halvdel av 1800-tallet. En kvantitativ analyse av folketellingene 1865, 1875 og 1900.

Dr.gradsavhandling av Gunnar Thorvaldsen, RHD, UiTø.


Når ble Nord-Norge et fraflyttingsområde? I hvilken utstrekning flyttet folk internt i kommunene, fra kommune til kommune, fra fylke til fylke, inn og ut av landsdelen? Endret flyttestrømmene retning over tid? Hvem var henholdsvis innflytterne, utflytterne og de bofaste? Hva var hovedårsakene til at folk flyttet? Denne avhandlinga søker svar på disse spørsmålene ut fra datamateriale fra Troms fylke i annen halvdel av 1800-tallet. Materialet er i hovedsak folketellinger bearbeidet ved Registreringssentral for historiske data.

Analysene viser at inntil ca 1880 var Nord-Norge i hovedsak et område hvor folketallet vokste pga innflytting. Etter den økonomiske krisa på den tid, har antall utflyttere stadig vært større enn antall tilflyttere. Etter 1865 hadde selv de nykoloniserte områdene i Indre Troms utflyttingsoverskudd. Når folketallet allikevel vokste noe mer enn landsgjennomsnittet, skyldtes det først og fremst store fødselskull, men også relativt lite emigrasjon herfra til Amerika. Fram til denne perioden hadde flyttestrømmen mest gått nordover, men nå snudde den i og med at strømmen av søringer tørket ut. Samtidig flyttet tromsværingene heller sørover enn til Finnmark. Arbeid på anlegg i Nordland, i håndverk, industri og tjeneste sørpå trakk mot slutten av hundreåret flere ut av fylket enn de tradisjonelle flyttemålene i fiskeridistriktene i Finnmark.

Et flertall blant flytterne var unge kvinner på jakt etter arbeid, ofte som tjenere. Både for menn og kvinner var flytting et ledd i strevet for å etablere seg med eget levebrød og egen familie. Mange arvet en del av foreldrenes gård og kombinerte jordbruk med fiske. For dem var det viktig å bare flytte korte avstander og holde seg i nærheten av hjemstedet, mens de ventet på sin part. Andre satset på de nye mulighetene i sekundær- og tertiærnæringene. Det betydde oftest flytting over lengre avstander til byer og tettsteder. Samene inngikk sjelden i den sistnevnte gruppa, de beholdt oftere sin tradisjonelle tilknytning til primærnæringene og sto mer fremmede overfor de nye byyrkene.

Avhandlinga er den første norske som har flytting i historisk tid som sitt hovedtema. Det er i tillegg den første som studerer et helt fylke ut fra data på individnivå, hvor det også er mulig å finne utflytterne på sine nye bosteder. For å kunne følge menneskene fra folketelling til folketelling er det utviklet spesielle edb-programmer.

Gunnar Thorvaldsen er født i Sandefjord i 1948. Han har vært lærer i ungdomsskolen og arkivar i Riksarkivet. Ved Universitetet i Tromsø har han planlagt og leder nå Registreringssentral for historiske data. Avhandlinga ble skrevet med støtte fra Norges allmennvitenskapelige forskningsråd.


Avhandlingen kan kjøpes ved RHD, Universitetet i Tromsø, 9037 Tromsø (Tlf.: 77 64 41 81 ) Pris kr 300.- (500 sider i to bind)