RHDs brukere og faglige samarbeidsprosjekt

Forskningsprosjekt

• Birgit Larsen er doktorgradskandidat ved Universitetet i Tromsø og jobber med en avhandling som heter Giftermålsmønster og etnisitet. Prosjektet er en undersøkelse av hvilke faktorer som påvirket giftermålsalderen i et fleretnisk (norsk og samisk) område av Nord-Norge, med særlig vekt på etnisitetsvariabelen. Undersøkelsesområde er det området som ble skilt ut som Karlsøy prestegjeld fra 1776, og undersøkelsen vil dekke perioden fra ca. 1776 fram til 1900. Det viktigste kildematerialet er folketellinger og kirkebøker fra Karlsøy, Helgøy og Lyngen.

• Stipendiat Svenn-Erik Mamelund ved Universitetet i Oslo jobber med en undersøkelse om Spanskesyken. Les mer om prosjektet. [16.10.00]

• Professor William Hubbard ved Universitetet i Bergen har startet et prosjekt om byutviklinga i Haugesund. RHD har registrert og kodet folketellingene 1865, 1875 og 1900 for byen. Folketellingene 1910 og 1920 for Haugesund by er nå ferdig registrert. Folketellinga er klausulert. Dette betyr at vi ikke kan gi den ut i hefteform slik vi gjør med andre tellinger. Tellinga kan kun brukes i forskningsøyemed der personnavnene er anonymisert. Materialet vil også bli brukt i det pågående bokprosjektet Haugesunds historie ved professor Øivind Bjørnson.

• Professor Michael Drake ved the Open University / ISV, Universitetet i Tromsø utarbeider i samarbeid med RHD et undervisningsopplegg i demografi for distansestudenter. Han bearbeider folketellingsmaterialet slik at det kan brukes av engelske studenter for sammenlikning med britisk materiale. - Han anvendte i 1999 folketellinga for Asford (England) som er registrert ved RHD. - Videre har vi dataregistrert grunnlagsmaterialet til Eilert Sundts undersøkelse om Piperviken og Rusløkbakken.

• Kåre Andersen, Avdeling for humanistisk informatikk, Universitetet i Oslo: EDB og historie: veiledning i bruk av dataregistrerte historiske kilder i undervisning og forskning. Dette er et hefte/bok som bygger på registrerte kilder bl a fra RHD: Folketellingene 1865, 1875 og 1900 - samt begravelseslistene i kirkeboka ca 1790 - ca 1870. Bearbeiding og analyse vha utvidet versjon av dataprogrammet RUBREG. Som forsøksområde er brukt Nesodden sogn i Akershus. Forventet utgivelse på Cappelen forlag.

• Faglig leder ved RHD, Gunnar Thorvaldsen, bruker kirkeboks-og folketellingsmateriale fra RHD i studiet av mortalitet i Norge på 1800-tallet.

• Førsteamanuensis Ellen Schrumpf ved Telemark distriktshøyskole har brukt folketellinga 1891 for Porsgrunn til sitt prosjekt om barns levekår i Grenland. Referanse i Bibsys.

• Finn Olstad som har skrevet Sandefjords historie har benyttet RHDs folketellinger for Sandefjord og Sandar for årene 1875 og 1900 i forskningsarbeidet. Olstad hospiterte ved RHD en uke høsten 1994 og foretok en rekke kvantitative analyser. Referanse i Bibsys.

• Bygdebokforfatter Alf R. Nielsen, Universitetet i Tromsø og Hilgunn Pedersen har publisert bygdebok for Lødingen, Tjeldsund og Tysfjord, for periode 1700-1870, bd. 2 av felleshistorien. Prosjektet anvendte kodede og sorterte data fra RHD fra de nevnte kommunene. Referanse i Bibsys.

• Gulbrand Alhaug, ISV, Universitetet i Tromsø, er ansvarlig for prosjektet Fornamn i Nord- Noreg frå 1800 til 1900. Materialet for denne undersøkinga er folketellingsmateriale fra 1865 og 1900. Selv om prosjektet heter "Fornamn i Nord-Noreg frå 1800 til 1900", må det understrekes at materialet ikke er fullstendig dekkende for begynnelsen av 1800-talet. Materialet dekker Finnmark, Troms og det som pr. 1.3.1988 var registrert av Nordland ved RHD. Til sammen inngår det ca. 75.000 navnebærere som er født 1800-1865, og ca. 94.000 født 1866- 1900. For hver enkelt navnebærer er det oppgitt fødselsår og kommunenummer. For en del av materialet er det dessuten lagt inn opplysninger om yrke, noe som gjør det mulig å undersøke materialet også fra en navnesosiologisk synsvinkel. Problemstillinger som vil bli tatt opp, er bl.a.:
  
  • Endringer av navnemønsteret over tid.
  • Motenavn innenfor bestemte tidsrom (f eks Olga i perioden 1866-1900).
  • Regionale forskjeller, f eks mellom kommuner og fylke.
  • Forskjeller mellom by og land.
  • Forskjeller mellom yrkesgrupper.
  • Etniske særtrekk, f eks navnemønsteret i område med samisk eller finsk bosetting.
  • Veksten av navnetyper som kan regnes som spesielle.
  Materialet har i økende grad blitt brukt i forbindelse med mellomfagsundervisning i nordisk språk, og det er utarbeidet flere prosjektoppgaver.

• Inger Elisabet Haavet, stipendiat ved Universitetet i Bergen, har bl.a. brukt folketellingen for Bergen by år 1891 i sitt prosjekt "Kjønn og sosial mobilitet i Bergen 1875-1912". Prosjektet går inn i opplegget for dr. art.- graden. Ida Blom og Ståle Dyrvik er veiledere. RHD har kodet folketellinger for Bergen by for 1891 og tilrettelagt disse for statistisk bearbeiding.

• Stipendiat Margunn Schei Knutsen ved Historisk Institutt, Universitetet i Trondheim, studerte spedbarnsdødelighet i Midt-Norge. Hun sammenlignet sine funn for innlandet med et kystområde. RHD registrerte dåpslistene fra kirkebøkene for Edøy, 1750 til 1815 for formålet.

• Eli Fure ved Riksarkivet i Oslo, skriver sin avhandling over familiestrukturen i Asker og Bærum på 1800-tallet. I samarbeid med informatikeren Lars Nygaard, lenker hun sammen en rekke kilder. RHD har registrert kirkebøkene 1814 til 1878 samt folketellinga 1865 for området. 1875-tellinga for Asker ble registrert i 1992. (Se artikkel i Heimen for 1999.)

• Anders Ole Hauglid skriver Lillehammers og Fåbergs historie i perioden 1800-1914. (bd. II) Han benytter folketellingene 1865, 1875 og 1900 som tidligere er registrert for området.

Studenter

• Hilde L. Jåstad skriver en hovedfagsoppgave ved Institutt for historie, UiTø, med tittel: Spedbarnsdødeligheten i Tana Prestegjeld 1840-1914. Den kvantitative analysen utarbeides med utgangspunkt i dåps- og begravelsesprotokollene, samt folketellingene for 1865, 1875 og 1900. Databaseprogrammet Access brukes som analyseverktøy i arbeidet med kirkebøkene.

• Marta Gjernes er hovedfagsstudent ved Universitetet i Oslo. Hun er tilknyttet hovedfagsprosjektet Norsk Innvandringshistorie under ledelse av Knut Kjeldstadli og Jan Eivind Myhre. Hun skal skrive oppgave om det jødiske samfunnet i Oslo før krigen. Veileder er Einhart Lorenz. - Det hun vil undersøke er hvordan den jødiske minoriteten plasserte seg i det norske samfunnet. Tok de vare på sin egen identitet? Blei de assimilert inn i det norske samfunnet? Kildegrunnlaget er etterlatt materiale fra de jødiske foreningene. Men en del av dette materialet er vanskelig tilgjengelig. Individdata som yrke, bosted, gifemål, konvertering o.l. er viktig. Hun benytter derfor folketellingsmateriale fra Kristiania år 1900 i sin hovedfagsoppgave.
  (Status pr november 1999.)

• Siri Schrøder Vesterkjær avla sin hovedfagseksamen i historie ved Uni- versitetet i Oslo i 1999. I oppgaven som heter Hus og plan i Harstad: byggings- og reguleringshistorie 1893 - 1920 med vekt på sosial struktur har hun blant annet benyttet RHDs folketellinger. Oppgavereferanse i Bibsys.

• Lisbeth Bergum Johanson, SV-fakultetet, UiTø, skrev hovedfagsoppgave i historie med tittel: Enslige kvinnelige forsørgere i Finnmark mellom 1865 og 1900. Hun brukte RHDs folketellingsdata fra 1865, 1875 og 1900 for kommunene Alta, Talvik, Kautokeina, Hammerfest, Vadsø, Nesseby, Nord-Varanger og Sør-Varanger. Veileder: Einar-Arne Drivenes, UiTø. (Status pr juni 1998.) Oppgavereferanse i Bibsys

• Hovedfagsstudent Birgit Larsen avla sin hovedfagseksamen i historie ved Institutt for historie på Det samfunnsvitenskapelige fakultet ved Universitetet i Tromsø Oppgaven har tittel: Giftermål og hushold i Berg og Torsken 1800-1900: hvilke faktorer påvirket giftermålsalderen, og var det et nordvesteuropeisk husholdsformasjonssystem i området? Hun har brukt folketellinger for Torsken og Medfiord 1801 og tellingene for Berg 1865, 1875 og 1900 - både i trykt utgave og som datafiler.
  Oppgavereferanse i Bibsys.

• Marianne Neerland Soleim, UiTø, har skrevet hovefagsoppgave i historie med tittel: Lokket eller drevet? Utvandring fra Vadsø til Amerika 1860-1914. Hun bruker RHDs folketellinger 1865, 1875 og 1900 for Vadsø og Nordvaranger i kartleggingen av utvandringens volum og struktur. Folketellingene kan gi svar på hvem av utvandrerne som var fra byen eller landdistriktet og hvilken etnisitet de hadde. Oppgavereferanse i Bibsys.

• Willy Gjerde, UiTø, har skrevet hovedfagsoppgave i historie med tittel: Norsk og sjøsamisk bosetting i ytre del av Tanafjorden 1769-1891. Kildematerialet brukes til å forklare befolkningsutviklingen i området, se om det er økning eller nedgang, om dette skyldes naturlige årsaker (død, fødsler) eller om det skyldes flytting samt se om det finnes forskjeller innenfor denne utviklingen når det gjelder etnisitet. Kilder som benyttes er folketellingene for Tana 1865, 1875 og kirkebøkene for Kjøllefjord, Lebesby og Tana i perioden 1751-1877. Veileder er professor Lars Ivar Hansen. Oppgaven er tilknyttet prosjektet: "Vernet av faste kulturminner i skjæringen mellom tradisjon og modernitet". Oppgavereferanse i Bibsys.

• Cissel Samuelsen, UiTø, skriver en hovedfagsoppgave med tittel: "Astrup Jensen" - opphavlige slektsnamn brukt som fornamn. Veileder er førsteamanuensis Gulbrand Alhaug. Referanse i Bibsys.

• Kari B. Enoksen skriver en hovedfagsoppgave ved Institutt for språk og litteratur, UiTø, med tittel: Fornavn i Tromsø og Tromsøysund på 1800-tallet. Veileder er førsteamanuensis Gulbrand Alhaug.

• Rita Hoel skriver en hovedfagsoppgave ved Institutt for språk og litteratur, UiTø, med tittel: En sammenligning av fornavn på Senja og i Målselv. Veileder er førsteamanuensis Gulbrand Alhaug.

• Sylvi Greiner skriver en hovedfagsoppgave ved Institutt for språk og litteratur, UiTø, med tittel: Fornavn på barn i familier der far eller mor (evt. begge) er tyske. Veileder er førsteamanuensis Gulbrand Alhaug.

• Trygve Andersen skriver en hovedfagsoppgave ved Institutt for samfunns- vitenskap, UiTø, med tittel: Økologisk tilpasning og økonomisk mentalitet i førindustrielle norske bondesamfunn. Saltdal 1750 - 1875. Kildene han bruker er folketellingene for 1865 og 1875 både i trykt form og som datafiler.

• En hovedoppgaven skrives av Anne-Beate Hagen, Historisk institutt, UiO med foreløpig tittel: Almueskolelærerinner i Christiania ca. 1850 til 1890. Et middelklasseyrke åpnes for overklassekvinner. Veileder er professor Jan Eivind Myhre, Historisk institutt, UiO. Oppgavereferanse i Bibsys.

• Martin Kvalnes skriver en hovedfagsoppgave ved Institutt for samfunns- vitenskap, UiTø, med tittel: Emigrasjon fra gamle Skjervøy prestegjeld i perioden 1865-1914.

• Hovedfagsstudent Vibeke Flå (ISV, UiTø) brukte folketellingene 1865, 1875 og 1900 for Vardø og Båtsfjord i sin studie av emigrasjon. Hun fikk registrert 1891-tellinga til dette formålet. Hun tok historie hovedfag våren 1995. Oppgavereferanse i Bibsys.

• Hovedfagsstudent Tore Johansen (ISV, UiTø) bruker folketellingene for analyse av etnisitet i et område i Sør-Troms og Nordre-Nordland. (Skoddeberg-prosjektet). Han benytter analyseprogrammet CensSys i forskningen. Oppgavereferanse i Bibsys.