Felles registreringsinstrukser for folketellingene 1865-1910

Hovedprinsipp:
Opplysningene gitt i kilden skal registreres kildetro, dvs gjengis tegn for tegn i felt som tilsvarer kildens rubrikker.

I praksis er det umulig å oppfylle dette kravet 100%. Noen grafiske symboler i kilden, f eks klammer og piler, kan ikke gjengis som sådanne i en tekstfil. Andre ganger er det hensiktsmessig for den datamaskinelle utnyttelsen av dataene at opplysningene registreres i flere eller andre felt enn de som direkte tilsvarer rubrikkene i kilden. For å lette den videre bruken anbefales det også i noen tilfeller å foreta mindre, historisk ubetydelige standardiseringer av selve opplysningene. I atter andre tilfeller kan opplysningene i kilden være så utydelige at de er vanskelige eller umulige å lese og dermed gjengi. Dette må markeres. Det samme gjelder overstrykninger, mangler og andre spesielle forhold i kilden.

Alle avvik fra den absolutte kildetrohet må imidlertid foretas i kontrollerte og standardiserte former. Det er derfor formulert og kommentert et antall regler som angir instrukser for edb-registreringen av folketellingene. Reglene nedenfor er felles for flere av tellingene, noen av dem også for flere av feltene. Registreringsinstrukser for enkelt-felt i hver enkelt telling er spesifisert sammen med beskrivelsen av registreringsformatene for denne tellingen.

Generelle instrukser

De følgende instruksene gjelder for de fleste feltene i samtlige tellinger. Mange av dem spesifiserer bruk av ulike tegn og symboler for å markere spesielle forhold i kilden.

1) Usikre opplysninger i kilden

Noen ganger kan en enkelt-opplysning i en rubrikk i kilden være vanskelig eller nær umulig å tyde. Dette kan skyldes at kilden er blitt skadet, at blekket har falmet, at fotokopien av kilden er for dårlig, eller at registratoren ikke gjenkjenner det ordet som er skrevet.

Hovedregel: Dersom man ikke greier å tyde en eller flere bokstaver (eller et helt ord i kilden, markeres dette med to spørsmålstegn ('??') i det aktuelle feltet. Dersom det er kun to mulige tydninger, kan begge alternativene registreres i feltet, atskilt med spesialtegnet '@'.

Presiseringer, unntak og eksempler:

• a) Dersom en eller flere bokstaver inne i et ord er utydelige, plasseres spørsmålstegnene på det problematiske stedet i ordet, f eks '??oline' eller 'Re??vold'. Er man usikker på hele ordet, kan man registrere sin tydning av ordet med spørsmålstegnene bakerst, f eks 'Fjorette??'. Er det ikke mulig å tyde noe av ordet, registreres spørsmålstegnene alene, altså '??'.
• b) Man skal alltid markere usikre opplysninger med to spørsmålstegn, verken færre eller flere. Dersom man bruker bare ett, kan man ikke skille usikkerhetssymbolet fra tellerens bruk av spørsmålstegn. Dersom man bruker flere, f eks ett for hver bokstav man ikke kan tyde, blir ikke symbolet entydig tolkbart for datamaskinen.
• c) Dersom det synes å være kun to mulige tydninger av en opplysning, benyttes altså alternativ-tegnet '@', f eks 'Sven@Joen' eller '1853@1858'. Om det er noen forskjell, plasseres det mest sannsynlige alternativet først. Det kan altså angis maksimum to alternativer ved bruk av dette tegnet.
• d) Muligheten til å benytte usikkerhets- og alternativ- symbolene '??' og '@', må ikke bli en "sovepute" for registratorene, slik at de ikke gjør sitt ytterste for å tyde opplysningene i kilden!

2) Motstridende eller feilaktige opplysninger i kilden

Noen ganger kan en opplysning i en rubrikk i kilden være logisk uforenlig med en eller flere opplysninger i samme rubrikk eller i andre rubrikker. Andre ganger kan en oppgitt enkelt-opplysning beviselig være feil.

Hovedregel: Når to eller flere opplysninger i kilden er logisk uforenlige, markeres den opplysningen som mest sannsynlig er feil, med to utropstegn ('!!') bak den tvilsomme verdien. Beviselig feilaktige opplysninger markeres på samme måte.

Presiseringer, unntak og eksempler:

• a) Eksempler: Dersom det i navnerubrikken står "Eva Olsdatter" og i familiestillingsrubrikken står "deres Søn", registreres den siste opplysningen som 'deres Søn!!'. 1885 som oppgitt fødselsår i 1875-tellingen registreres som '1885!!'.
• b) Man skal alltid markere antatt tvilsomme opplysninger med to utropstegn, verken færre eller flere. Dersom man bruker bare ett, kan man ikke skille feilsymbolet fra tellerens bruk av utropstegn. Dersom man bruker flere, blir ikke symbolet entydig tolkbart for datamaskinen.
• c) Dersom det er usikkert hvilken av de motstridende opplysningene som er feilaktig, skal det i tillegg til bruken av utropstegn skrives en "egen merknad" om dette forholdet i merknadsfeltet.
• d) Det er ikke registratorens oppgave å tolke og korrigere opplysningene i kilden, selv om det er opplagt at telleren har gjort en feil. Feil som oppdages skal bare markeres som beskrevet over. Det er imidlertid et viktig unntak: Feil oppgitt kjønn skal korrigeres på grunnlag av den øvrige informasjonen om personen i kilden. Forholdet skal også dokumenteres i en "egen merknad" i merknadsfeltet. I kjønnsfeltet registreres symbolet '!!' (alene) når det ikke er mulig å avgjøre personens kjønn på grunnlag av den tilgjengelige informasjonen.

3) Manglende opplysninger i kilden

Ofte står rubrikker tomme i tellingen. Dette kan skyldes at telleren ikke maktet å skaffe til veie den aktuelle opplysningen, at opplysningen ble uteglemt ved utfyllingen av skjemaet, eller at opplysningen rett og slett ikke var aktuell for en bestemt person, bosted e a.

Noen tellere unnlot for lettvinthets skyld å fylle inn opplysninger som skulle ha vært gjentatt for flere personer etter hverandre i listen (f eks etternavn eller ekteskapelig stilling). Den tomme rubrikken må da tolkes nærmest som utfylt med gjentagelsestegn (jfr punkt 4 nedenfor). I slike tilfeller snakker vi om "implisitte opplysninger". Implisitte etternavn skal registreres, se underpunkt h nedenfor.

Hovedregel: Dersom opplysninger mangler i en rubrikk i kilden, skal det tilsvarende feltet beholdes tomt under registreringen.

Presiseringer, unntak og eksempler:

• a) Unntak 1: Noen få rubrikker i kilden er så å si alltid utfylt. Når disse derfor en sjelden gang ikke er fylt ut, kan det være viktig å gi brukeren av dataene informasjon om at denne opplysningen virkelig mangler i kilden, og at den ikke er uteglemt ved registreringen. Dette gjøres ved å plassere mangel-symbolet '!!' i det tilsvarende feltet. Markering av manglende opplysninger gjøres i følgende felt:
• b) I feltet for alder (1865), fødselsår (1870, 1875, 1885, 1891 og 1900) eller fødselsdato (1910).
• c) Når det i kildens navnerubrikk står "Et udøbt barn" e l, skal denne opplysningen registreres i merknadsfeltet. Blir fornavnsfeltet dermed stående tomt, fylles det isteden ut med mangel-symbolet '!!'.
• d) Dersom personer i folketellingene i 1875, 1891, 1900 eller 1910 er oppført som fraværende (bostatus 'f') eller midlertidig tilstedeværende (bostatus 'mt'), skal henholdsvis deres "antatte oppholdssted" eller "sedvanlige bosted" være oppgitt. Dersom disse opplysningene mangler, plasseres mangel-symbolet '!!' i det respektive feltet.
• e) Når en persons kjønn ikke er direkte oppgitt, forsøkes dette bestemt på grunnlag av annen informasjon om personen. Er ikke dette mulig, registreres '!!'. Kjønnsfeltet skal altså alltid fylles ut. Jfr punkt 2d over.
• f) Det er som regel ikke nødvendig å skrive noen "egen merknad" i merknadsfeltet dersom en rubrikk i originalskjemaet mangler opplysninger. Det må bare gjøres i ekstreme tilfeller, der f eks så mange opplysninger mangler at man i ettertid ellers kan få mistanke om at opplysningene har falt ut under registreringen.
• g) Klargjøring: Dersom symbolet '!!' er registrert etter en annen verdi i et felt, f eks '1904!!', betyr det at den oppgitte verdien sannsynligvis/opplagt er feil (jfr punkt 2 over). Dersom '!!' er registrert alene i feltet, betyr det at opplysningen mangler i kilden.
• h) Unntak 2: Dersom en persons etternavn mangler i kilden, og det er enkelt ut fra personene omkring å fastslå hvilket etternavn (patronymikon eller slektsnavn) som skulle ha vært oppgitt, registreres dette "implisitte" etternavnet i det aktuelle feltet, markert med en etterstilt stjerne ('*'). Dette gjøres for å øke brukskvaliteten på persondataene.
• i) Eksempel 1, gifte kvinner med kun pikenavn oppgitt: Dersom en ektemann er oppgitt med slektsnavn (f eks Busch), og hans kone kun med sitt navn som ugift (f eks "født Hiorth"), påføres kona også mannens slektsnavn: 'Busch* f Hiorth'.
• j) Eksempel 2, barn uten oppgitt etternavn: Dersom faren eller begge foreldrene er oppgitt med (samme) slektsnavn, skal også barna påføres dette slektsnavnet, f eks 'Busch*'. Hvis ikke, påføres barna patronymikon på grunnlag av farens fornavn, f eks 'Adamsd.*'. Slektsnavn eller patronymikon skal også påføres udøpte barn (jfr underpunkt c ovenfor).
• k) Advarsel: Denne muligheten til å føre på navn som mangler i kilden, må ikke misbrukes. Kun etternavn (patronymikon eller slektsnavn) kan påføres, og kun dersom familietilknytningen (som regel til en eller to foreldre) er sikker. Merk også at dersom slektsnavn er oppgitt i kilden, skal ikke manglende patronymikon påføres, eller omvendt.

4) Gjentagelser i kilden

Ofte har telleren benyttet gjentagelsestegn eller -betegnelser i tellingslistene for å spare arbeid eller plass. Det kan f eks være: ", -"- , "do." , "ditto" , "ibid." og "ligesaa". Dersom disse gjentagelsestegnene (e l) registreres kildetro, og postene senere bringes ut av sin originale rekkefølge ved sortering e l, mister tegnene hele sin informasjonsverdi. Derfor:

Hovedregel: Når telleren har brukt et gjentagelsestegn (eller en -betegnelse) i en rubrikk i kilden, skal den opplysningen som gjentagelsestegnet representerer, registreres i det aktuelle feltet. Selve gjentagelsestegnet registreres ikke.

Presiseringer, unntak og eksempler:

• a) Hovedregelen gjelder når det er helt klart hva gjentagelsestegnet representerer. Det vil imidlertid forekomme tilfeller der det kan være tvil om hva som skal gjentas. Da må registratoren bruke skjønn, og eventuelt opplyse om sin tvil i en "egen merknad" i merknadsfeltet.
• b) Registratoren bør være oppmerksom på at tegn som ligner på gjentagelsestegn (f eks tegnet " ), ofte kan være brukt for å markere at telleren er ferdig med en rubrikk, men at denne skal være tom. Telleren har ingen ting å føre inn der, men tegnet fungerer som en kontroll under arbeidet. Dette må selvsagt ikke behandles som gjentagelsestegn. Noen ganger kan blekkflekker og andre "urenheter" i kilden ligne på gjentagelsestegn, så registratoren må vurdere bruken av slike tegn kritisk.

5) Bruk av punktum og spørsmålstegn i kilden

Hovedregel: Tegnene punktum og spørsmålstegn benyttet i kilden registreres bare når de er meningsbærende.

Presiseringer, unntak og eksempler:

• a) Dersom telleren har brukt punktum etter faste, lett gjenkjennelige forkortelser, skal dette ikke tas med ved registreringen. For eksempel skal "Gbr.", "Hf." og "Hm." registreres som 'Gbr', 'Hf' og 'Hm' .
• b) Dersom telleren har brukt punktum etter hele ord i rubrikken, tas heller ikke dette med. Eksempel: "Husgjerning." registreres som 'Husgjerning' .
• c) Et enkelt spørsmålstegn som står alene i en rubrikk i kilden, som regel for å markere at opplysningen ikke er tilgjengelig for telleren, registreres kildetro i det tilhørende feltet, dersom spørsmålstegnet ikke tydelig er tilføyd i ettertid.
• d ) Punktum og spørsmålstegn beholdes som setningsdeletegn i merknader osv.

6) Overstrykning av enkeltopplysninger i kilden

Opplysninger i en rubrikk i kilden kan være overstrøket. Noen ganger er en ny verdi føyd til i samme rubrikk, andre ganger ikke.

Ideelt sett skal tellerens egne overstrykninger og korreksjoner i kilden registreres, mens senere overstrykninger og korreksjoner foretatt av Statistisk Sentralbyrå, Arkivverket eller ivrige slektsgranskere, skal ignoreres.

Dette viser seg ofte å være et altfor strengt krav til registratoren, fordi det kan være svært vanskelig å avgjøre når og av hvem overstrykninger og korreksjoner er foretatt. Spesielt gjelder dette når det registreres fra mikrofilm eller fotokopier, der originalens fargenyanser i blekk/skrift ikke kommer tydelig fram. I slike situasjoner må registratoren bruke skjønn.

Hovedregel: Overstrøkne ord og setninger i originalkilden markeres med prosenttegn foran og bak. En eventuell ny (korrigert) verdi registreres foran den overstrøkne verdien i samme felt.

Presiseringer, unntak og eksempler:

• a) Eksempler: Feltverdien '%Kristiania%' forteller at fødestedet er overstrøket uten at noen ny opplysning er føyd til, mens feltverdien 'Erik %Henrik%' forteller at fornavnet Henrik er overstrøket og korrigert til Erik.
• b) Dersom det står et overstrøket ord først i rubrikken etterfulgt av et ikke overstrøket ord, markeres det overstrøkne ordet med %-tegn foran og bak og flyttes etter det ikke overstrøkne ordet. Eksempel: "El Hf" registreres som 'Hf %El%', ikke som '%El% Hf'.
• c) Dersom et ord er overstrøket midt i en setning, skal det bare markeres med %-tegn foran og bak, men ikke flyttes, f eks 'Drengen er %ikke% konfirmeret'. Dersom hele setningen er overstrøket, kan den behandles som et overstrøket ord og flyttes.
• d) Dersom en eller flere bokstaver inne i en (kort) feltverdi er strøket over, registreres den overstrøkne og den korrigerte feltverdien fullt ut etter hovedregelen, f eks 'Johans. %Johanness.%' når bokstavene "nes" er overstrøket.
• e) Dersom den opplysningen som er overstrøket er helt uleselig, registreres verdien '%??%'.
• f) Dersom en opplysning er overstrøket i en rubrikk, men forekommer uendret i en annen rubrikk (altså først feilplassert og deretter flyttet av telleren), registreres opplysningen ikke i det hele tatt i feltet som svarer til den rubrikken der den er overstrøket. Informasjon om at en opplysning opprinnelig var feilplassert i kilden, vurderes altså som verdiløs.

  Tilsvarende gjelder også når en opplysning er feilplassert i kilden uten senere å ha blitt overstrøket og flyttet: En opplysning registreres i det feltet den logisk hører hjemme, selv om den i kilden er plassert i feil rubrikk (f eks fødested i stillingsrubrikken eller omvendt). Det er ikke nødvendig å skrive noen "egen merknad" om dette.

7) Overstrykning av hele innførsler i tellingslisten

Noen ganger kan hele innførsler i kilden være strøket ut, og i enkelte tilfeller også være markert med "Udgaar" e l. Dette gjelder særlig personer, men kan også forekomme for hele bosteder ellerleiligheter. Reglene nedenfor behandler overstrøkne personer. Overstrøkne bosteder behandles på tilsvarende måte.

Hovedregel: Dersom en personinnførsel er helt overstrøket i kilden (pluss eventuelt markert med "Udgaar"), og denne overstrykningen synes å være foretatt av telleren, skal personen ikke registreres i en vanlig personpost, men i en post av typen INFORMASJON.

Presiseringer, unntak og eksempler:

• a) All oppgitt informasjon om den overstrøkne personen plasseres samlet i feltet "Overskrift/kommentar" i informasjonsposten.
• b) Unntak: Dersom alle opplysningene om en person i 1900- eller 1910-tellingen er overstrøket med en sammenhengende strek, og det framgår av bostatus-rubrikken at personen er fraværende ("f"), skal overstrykningen ikke markeres. Personen registreres som vanlig i en personpost. Slike overstrykninger kan nemlig være gjennomført i ettertid for alle fraværende i en og samme telling.
• c) Men: Dersom alle opplysningene om en person i 1900- eller 1910-tellingen er overstrøket, men det framgår av bostatus- rubrikken at personen er bosatt på stedet ("b"), og det virker som et engangstilfelle i tellingen, skal personen allikevel registreres som overstrøket etter hovedregelen.
• d) Grunnen til at overstrøkne personer vanligvis ikke skal registreres i vanlige personposter, er at man ønsker et best mulig samsvar mellom det offisielle antallet personer i herredet/byen på tellingstidspunktet og antallet personposter i datafilen.

8) Understrekninger i kilden

Enkelte opplysninger innenfor en rubrikk kan være understreket, ofte av telleren, men ikke alltid. Understrekningen er som regel gjort for å markere "den viktigste" av flere opplysninger, f eks hovedyrke i rubrikken for "Erhverv og Livsstilling" e l.

Hovedregel: Dersom det i originalkilden forekommer understrekninger av håndskrevne ord eller setninger (altså ikke trykte ledetekster), skal dette ikke markeres i det hele tatt ved registreringen.

Presiseringer, unntak og eksempler:

• a) Det eksisterer ingenting i tellingsinstruksene om at spesielle opplysninger, eller vektlegging av opplysninger, skulle markeres med understrekninger i rubrikkene. Istedenfor å prøve å tolke understrekningene, er det tryggere å ignorere dem.
• b) Enkelte rubrikker i tellingene er "fylt ut" ved at ett av flere oppførte alternativer i skjemaet er understreket. (Dette ble spesielt hyppig benyttet i 1891-tellingen.) I slike tilfeller registreres den understrekede opplysningen på vanlig måte.

9) Tilføyelser i kilden

Enkelte opplysninger i kilden er tydelig tilføyd i ettertid. Dette vises ved at opplysningen er plassert i margen eller over andre opplysninger, eller ved at den er ført inn med et annet blekk (fargenyanse) eller håndskrift. Her oppstår samme problemsituasjon for registratorene som for overstrykninger (jfr punkt 6 over):

Hovedregel: Tilføyelser foretatt av telleren eller andre på tellingstidspunktet skal registreres på vanlig måte. Senere tilføyelser skal ikke registreres.

Presiseringer, unntak og eksempler:

• a) Når det er vanskelig eller umulig å fastslå opprinnelsen til tilføyelsen, registreres alle opplysninger som er innført i rubrikken. Ved registrering av tellinger fra byene må man være oppmerksom på at tellingen der foregikk etter selvtellingsprinsippet, dvs at tellingsskjemaene ble delt ut og skulle fylles ut av huseiere og leieboere. Etterpå ble de samlet inn av tellere som skulle påse at alt var ordentlig utfylt. I byene er det derfor normalt med flere ulike håndskrifter på ett og samme skjema.
• b) Unntak: I rubrikken for "Erhverv og Livsstilling" e l kan en "S" for "Selvejer" være påført over betegnelsen "Gaardbruger" i ettertid. Det samme gjelder "m j" (med jord) eller "u j" (uten jord) i forbindelse med husmenn. Disse påførte forkortelsene skal registreres.
• c) Unntak: I fødestedsrubrikken er ofte fylkesforkortelser føyd til stedsnavnet i ettertid. Disse regnes som spesielt nyttige for å lette lokaliseringen ved senere bruk av dataene, og skal derfor registreres. Dersom gjentagelsestegn e l er benyttet i kilden for å gjenta fødestedet for flere personer, skal også fylkesforkortelsen gjentas for hver person. Dersom den tilføyde fylkesforkortelsen er feil (f eks "Røraas He"), opplyses dette i en "egen merknad", f eks 'E: Fødestedet Røraas ligger ikke i Hedemarkens Amt'.

10) Unummererte innførsler i kilden

Innførsler (personer, leiligheter, bosteder eller skip) kan av ulike grunner være unummerert i kilden. Noen er føyd til etter at den originale nummereringen ble foretatt. Andre ganger er nummeret uteglemt, eller det har oppstått feil/rot i nummereringen.

Hovedregel: Unummererte innførsler i kilden gis ved registreringen nummer av typen '65.1', som betyrførste unummererte innførsel etter innførsel nummer 65. Den originale nummereringen av de andre innførslene skal ikke endres.

Presiseringer, unntak og eksempler:

• a) Eksempel: To unummererte innførsler mellom innførsel nummer 34 og 35 gis numrene '34.1' og '34.2'.
• b) Dersom en unummerert innførsel er plassert foran alle de nummererte, gis den nummeret '0.1'.
• c) Denne type undernummerering benyttes også når midlertidig fraværende personer i 1875-tellingen skal "flyttes opp" til sin naturlige plass i husstanden. (Se denne tellingen.)

Feltspesifikke instrukser

De følgende instruksene gjelder for navngitte enkeltfelt eller grupper av felt i to eller flere tellinger.

11) Matrikkelnummer og Løpenummer (1865 Land, 1875 Land, 1891 Land)

Mellom 1838 og 1886 eksisterte to uavhengige nummerserier for nummerering av eiendommer innenfor tinglaget (ofte tilsvarende et herred). Den ene serien, matrikkelnummeret, ga kun nummer til selve matrikkelgården, og alle underbruk og plasser under denne hadde samme matrikkelnummer. I tillegg fikk både hovedbølet og de skyldsatte underbrukene sitt eget løpenummer innenfor tinglaget. Ved senere deling av eiendommer ble løpenummeret utstyrt med littera (a, b, c osv) og undernummer, gjerne på flere nivåer, f eks '168a2b'.

I de tre nevnte folketellingene er det ifølge tellingsskjemaene og -instruksene løpenummeret som skal oppgis for hvert bosted (gård eller bruk). (I 1891 gjelder dette bare for Vestlandet nord for Bergen, Midt-Norge og Nord-Norge.) I praksis viser det seg imidlertid at matrikkelnummeret ofte er oppgitt istedenfor eller i tillegg til løpenummeret. For bruken av dataene er det svært viktig at numrene fra de to nummerseriene skilles fra hverandre.

Hovedregel: Registratoren må avgjøre hvilke av de oppgitte numrene i kilderubrikken "Matrikul Løbe-No" (e l) som er matrikkelnummer og hvilke som er løpenummer, og registrere dem kildetro i sine respektive felt.

Presiseringer, unntak og eksempler:

• a) Under kildeanalysen forut for registreringen må de oppgitte numrene i denne rubrikken sammenholdes med den trykte matrikkelen av 1886 for å finne ut om det er matrikkelnummer eller løpenummer (eller begge deler om hverandre) som er oppgitt. Fordi matrikkelnummeret og løpenummeret vil ligge langt fra hverandre i tallverdi for alle gårder unntatt de første i herredet, vil dette som regel være meget enkelt å avgjøre.
• b) Littera sammen med løpenummeret registreres med små bokstaver rett etter tallverdien (altså uten mellomrom), f eks '154a'.
• c) Dersom flere nummer fra samme nummerserie er oppgitt, registreres disse numrene i samme felt atskilt med komma, f eks '155, 156c'. Ordet "og" registreres altså ikke, og littera skal ikke stå alene. Eksempel: "155 og 156 b og c" i kilden registreres som '155, 156b, 156c'. Flere nummer kan forekomme når flere bosteder (gårder og bruk) brukes sammen, og derfor også er oppført sammen. En eiendom kan også ha flere nummer når den er sammensatt av tidligere parter fra flere andre eiendommer.
• d) Noen ganger er underbruk og særlig husmannsplasser markert i kilden med ordet "Under" foran nummeret. Dette ordet (med små bokstaver) tas med i det respektive nummerfeltet, f eks 'under 20'.
• e) Dersom rubrikken i kilden inneholder flere opplysninger enn nummer (eventuelt med littera eller ordet "Under"), skal disse opplysningene plasseres i merknadsfeltet.

12) Gårdsnummer og Bruksnummer (1891 Land, 1900 Land, 1910 Land)

Gjennom matrikkelen av 1886 ble det innført et nytt, hierarkisk nummereringssystem for eiendommene på landet. Hver matrikkelgård fikk sitt eget gårdsnummer. Alle underbruk tilhørende denne matrikkelgården ble nummerert fortløpende med et eget bruksnummer i tillegg til gårdsnummeret. Et av de eldste brukene fikk vanligvis bruksnummer 1, men den første tildelingen av bruksnummer kunne være helt tilfeldig. Senere utskilte eiendommer ble tildelt neste "ledige" bruksnummer under det aktuelle gårdsnummeret.

I de tre nevnte folketellingene skal ifølge tellingsskjemaene og -instruksene gårds- og bruksnummer oppgis for hvert bosted (gård eller bruk). (I 1891 gjelder dette bare for Østlandet, Sørlandet og Vestlandet sør for Bergen, jfr punkt 11 over.) For bruken av dataene er det svært viktig at de to numrene skilles fra hverandre.

Hovedregel: Oppgitte gårds- og bruksnummer registreres kildetro i hver sine felt.

Presiseringer, unntak og eksempler:

• a) I Hovedlistene for folketellingen i 1891 er gårds- og bruksnummer ført i samme rubrikk. Registratoren må ved sammenligning med den trykte matrikkelen av 1886 finne ut hva som ergårds- og hva som er bruksnummer. Dette vil vanligvis være meget enkelt å avgjøre.
• b) Flere nummer kan forekomme i rubrikkene når flere bosteder (gårder og bruk) brukes sammen, og derfor også er oppført sammen.

  Dersom flere bruksnummer er oppgitt, f eks "Bruks nr 5 og 7", registreres disse numrene i samme felt atskilt med komma, f eks '5, 7'. Ordet "og" registreres altså ikke.

  Dersom mer en ett gårdsnummer er oppgitt, må det om mulig sørges for en en-til-en-korrespondanse mellom innholdet i gårdsnummer- og bruksnummer-feltene. Dersom det f eks er oppgitt "Gaards nr 12, Bruks nr 3 og Gaards nr 14, Bruks nr 5 og 7", registreres dette som '12, 14, 14' i gårdsnummerfeltet og '3, 5, 7' i bruksnummerfeltet, altså med like mange nummer i hvert felt. Numrene vil da høre sammen parvis.

  Dersom det ikke går klart fram av innholdet i rubrikkene hvilke(t) bruksnummer som hører til hvilke(t) gårdsnummer, benyttes matrikkelen av 1886 eller 1903-07 som støtte for å avgjøre dette. Gir heller ikke matrikkelen noe svar, registreres de oppgitte opplysningene kildetro i sine respektive felt.

• c) Noen ganger er underbruk og særlig husmannsplasser markert i kilden med ordet "Under" foran ett av numrene, som oftest gårdsnummeret. Dette ordet (med små bokstaver) tas med i det respektive nummerfeltet, f eks 'under 20'.
• d) Dersom disse rubrikkene i kilden inneholder flere opplysninger enn nummer (eventuelt med ordet "Under"), skal disse opplysningene plasseres i merknadsfeltet.

13) Nummer på eiendommer i byene (1865-1910)

Nummereringen av eiendommer i de norske byene er betydelig vanskeligere å få oversikt over enn nummereringen på landet. En rekke ulike nummersystemer har vært i bruk til forskjellige tider og i forskjellige byer. Et nummersystem ble gjerne innført når byen ble så stor (ofte rundt 1000 innbyggere) at skatteinnkrevingen m m ble vanskelig å administrere uten.

De største byene (Christiania, Bergen, Trondhjem, Stavanger m fl) ble først inndelt i et antall nummererte roder. Eiendommene (bygårdene) ble deretter nummerert innenfor disse. Eiendommen hadde altså et rodenummer pluss et løpenummer. Rodeinndelingen ble opprinnelig opprettet for å organisere borgervæpningen i byene, men ble etter hvert benyttet også til andre formål. I Bergen ble dette nummersystemet innført før 1599, i andre byer utover på 1600- og 1700-tallet. Systemet var i bruk til langt ut på 1800-tallet, og rodenummer kan opptre i folketellingene for byene i 1865, 1870, 1875, 1885 og 1891. Noen mindre byer (f eks Hamar) ble delt inn i nummererte kvarterer (kvartaler) istedenfor roder.

Ved opprettelsen av Norges Brannkasse i 1767 ble det innført tvungen brannforsikring i byene. I de følgende årene ble derfor alle eiendommer taksert og innført i en egen branntakstprotokoll. I denne protokollen ble hver eiendom i de fleste byene tildelt et branntakstnummer fra en fortløpende serie for hele byen. Branntakstprotokollene ble revidert hvert tiende år. Eiendommene kunne da bli renummerert (f eks i Bergen fram til ca 1800), hvilket gjør det umulig å følge en eiendom over en lengre tidsperiode ved hjelp av branntakstnummeret alene. Senere ble branntakstnummeret benyttet og oppgitt i en rekke andre sammmenhenger, blant annet i folketellingene (i det minste t o m 1891). I noen byer ble det ikke opprettet egne branntakstnummer i det hele tatt, og andre nummersystemer ble benyttet også i branntakstprotokollen.

Utover på 1800-tallet ble det mer og mer vanlig å referere til eiendommene i byene ved hjelp av gatenavn og et nummer innenfor gata, slik vi er vant til fra vår tids postadresser. Dette systemet tok over for rode- og løpenumrene i de større byene fra slutten av 1800-tallet (f eks i Kristiania fra før 1865 og Bergen fra 1885). I mindre byer ble det ofte innført allerede før 1850 (f eks i Lillehammer fra 1841). Eiendommenes gatenavn og -nummer er hyppig oppgitt i alle folketellingene mellom 1865 og 1910.

Fra slutten av 1800-tallet og utover på 1900-tallet ble det utarbeidet matrikler eller eiendomsregistre også for de fleste byene. De er basert på panteregistrene, som senere ble avløst av den såkalte "Grunnboka". I disse registrene ble gjerne hver eiendom tildelt et eget matrikkelnummer ("Matricul No.") fra en fortløpende serie for hele byen. Også såkalte løpenummer ("Løbe-No.") ble tatt i bruk. Som de tilsvarende numrene på landet mellom 1838 og 1886 kunne løpenumrene ved oppdeling av eiendommen undernummereres med bokstaver og siffer på flere nivåer.

Vår tids eiendomsnummerering med gårdsnummer og bruksnummer ble innført på landsbygda med matrikkelen i 1886. Den ble ikke systematisk innført i de norske byene før etter iverksettelsen av den såkalte "delingsloven" av 23.6.1978 og opprettelsen av det datamaskinbaserte GAB-registret (f eks i Bergen fra 1985).

Hvilket nummersystem som er benyttet i folketellingene for å referere til eiendommene i byene, viser seg å variere sterkt fra tellingsår til tellingsår, og fra by til by innenfor samme telling. Rubrikker med den påtrykte overskriften "Matr.No" (matrikkelnummer) forekommer i tellingslistene for samtlige tellinger mellom 1865 og 1910, men det faktiske innholdet i disse rubrikkene kan være nummer fra hvilket som helst av systemene nevnt over. Derfor er det i posttypen BOSTED i registreringsformatene for samtlige tellinger i byene i perioden 1865-1910 (og i utvekslingsformatet) opprettet tre faste felt som de oppgitte numrene skal fordeles i. De tre feltene kan komme i varierende rekkefølge i formatene for de ulike tellingene.

Hovedregel: Nummer eller navn på kvarterer (kvartaler), roder, menigheter, bydeler eller andre enheter større enn gate registreres kildetro i feltet "Bydel". Eiendommens nummer innenfor kvarteret, roden eller byen som helhet, eller eiendommens branntakstnummer, matrikkelnummer, løpenummer e a, plasseres i feltet "Gårdens nummer". Dersom det oppgitte nummeret helt tydelig er eiendommens nummer i gata, plasseres det isteden sammen med gatenavnet i feltet "Gatenavn og nummer i gata", f eks 'Strandgaden 14'.

Presiseringer, unntak og eksempler:

• a) Angivelser av kvarter, rode, menighet eller bydel forekommer ikke i folketellingene etter 1891, så feltet Bydel er ikke tatt med i registreringsformatet for 1900 og 1910.
• b) Littera sammen med et nummer registreres med små bokstaver rett etter tallverdien (altså uten mellomrom), f eks '154a'.
• c) Dersom flere nummer fra samme nummerserie (f eks løpenummer) er oppgitt, registreres disse numrene i samme felt atskilt med komma, f eks '155, 156c'. Ordet "og" registreres altså ikke, og littera skal ikke stå alene. Eksempel: "155 og 156 b og c" i kilden registreres som '155, 156b, 156c'.

  Flere nummer kan forekomme når flere eiendommer f eks har samme eier, og derfor er oppført sammen. En eiendom kan også ha flere nummer når den er sammensatt av tidligere parter fra flere andre eiendommer.

• d) Dersom nummer fra to ulike nummerserier (f eks løpenummer og matrikkelnummer) er systematisk oppgitt for alle eller nesten alle eiendommene i byen, registreres begge disse numrene i feltet "Gårdens nummer" atskilt med et mellomrom, f eks '363 124'. Eventuelle nummertitler (f eks "Løbe-No." og "Matr-No.") registreres ikke, men spesifiseres i den medfølgende dokumentasjonsfilen.

  Dersom ett av de to numrene mangler for noen enkelte eiendommer, benyttes mangel-symbolet '!!', f eks '!! 124'. Er nummer fra den ene serien bare sporadisk oppgitt, benyttes ikke mangelsymbolet når dette nummeret mangler, men nummeret fra den hyppigst oppgitte serien plasseres systematisk først (til venstre) i feltet. Mangler begge numrene, beholdes feltet tomt.

• e) Dersom det ikke går klart fram av kilden hvilken type nummer som er oppgitt, bør det undersøkes om det finnes matrikler eller eiendomsregistre for byen (helst trykte) som kan avklare dette.

14) Bostednavn på landet

Bostednavnene på landet er som regel navn på gårder, bruk eller husmannsplasser, noen ganger navn på strandsteder, tettsteder, arbeiderbolig-kvarterer, institusjoner, selve huset e a. Ofte eies og brukes flere gårder eller bruk på tellingstidspunktet av samme person. Da kan navnet på flere bosteder være ført opp sammen i tellingslistens rubrikk for bostedets navn. Noen av disse bostedene kan i øyeblikket være ubebodd.

Hovedregel: Bostedets navn registreres kildetro.

Presiseringer, unntak og eksempler:

• a) Underbruk og delgårder er ofte spesifisert med betegnelser som "østre", "vestre", "store", "lille", "øvre", "nedre", "mellem", "ytre" osv i tillegg til selve gårdsnavnet. Ved bruk av dataene (sortering m m) ville det ofte ha vært gunstig alltid å ha disse "spesifikasjonene" plassert etter gårdsnavnet, f eks 'Kolstad, Østre'.

  Omplassering av slike spesifikasjoner under registreringen vurderes imidlertid som et noe for drastisk brudd på kildetroheten. Derfor skal f eks "Østre Kolstad" registreres kildetro som 'Østre Kolstad' og "Stabæk Store" som 'Stabæk Store'.

• b) Noen ganger kan bostedets "status" være angitt, f eks som "Pladsen Bakken" eller "Gaarden Huuse". For å oppnå bedre sorterbarhet o l ved bruk av dataene registreres dette som hhv 'Bakken (plads)' og 'Huuse (gaard)'. Dersom et av de trykte ordene "Gaardens" eller "Pladsens" foran bostednavnet er streket under på Personlistens eller Huslistens forside i hhv 1900 og 1910, registreres dette på nøyaktig samme måte.
• c) Dersom flere bosteder er ført opp sammen, kan de være atskilt med komma eller bindeord som "og" og "med", f eks "Næs med Østre Hoel". Enkelte bosteder kan ved hjelp av ordene "af", "under" eller "ved" være oppgitt å være (husmanns-)plasser tilhørende en navngitt matrikkelgård, f eks "Brænden under Gaalaas". Andre ganger er to alternative navn oppgitt for et bosted, atskilt av ordet "eller", f eks "Ertsrud eller Eriksrud".

  Ved registrering av slike sammensatte bostednavn skal de nevnte småordene (og, med, af, under, ved, eller), når de er oppgitt i kilden, registreres fullt ut med små bokstaver. Disse småordene skal altså ikke forkortes ("und.", "el."), selv om dette er gjort i kilden.

15) Personnavn

I folketellingslistene er personenes navn ført i ett felles navnefelt. I registreringsformatene er det til fordel for den videre bruken av dataene opprettet separate felt for fornavn og etternavn. Registratoren må derfor foreta en oppsplitting av personnavnene under registreringen.

Hovedregel: Personnavn registreres kildetro, men fordeles på et fornavnsfelt og et etternavnsfelt.

Presiseringer, unntak og eksempler:

• a) I fornavnsfeltet registreres personens fornavn (enkle, doble, triple osv) og eventuelle mellomnavn. Som mellomnavn regnes egentlige etternavn (f eks prestens) som av og til ble gitt et barn ved dåpen, f eks "Nils Hagerup Jensen". Også morens pikenavn kan være gitt et barn som mellomnavn. Der det er tvil om et navn er et mellomnavn eller et etternavn, plasseres det som mellomnavn i fornavnsfeltet. Dette må vurderes fra person til person. Gjentatte navn (innenfor f eks en barnerekke) er ofte etternavn, mens unike navn oftere tilhører fornavnet. (Eksempel: "Peder Holm Pedersen", der 'Peder Holm' registreres i fornavnsfeltet og 'Peders.' i etternavnsfeltet, dersom ingen andre i familien har navnet Holm.)
• b) I etternavnsfeltet registreres personens patronymikon (farsnavn) og/eller slektsnavn, også doble slektsnavn med eller uten bindestrek, f eks "Wedel Jarlsberg". Opprinnelige patronymikon, dvs fornavns-avledede navn som ender på "sen" eller "datter" i ulike skriftsvarianter, f eks "Hansen" eller "Lauritzdtr.", skal alltid registreres med de standardiserte endelsene 's.' og 'd.', f eks 'Hans.' og 'Lauritzd.'. (NB: Dobbel "s" beholdes ved at "Hanssen" registreres som 'Hanss.'.) Patronymikon som ender på "søn" eller "zen" registreres fullt ut, f eks 'Olssøn' og 'Lauritzen'. Det samme gjelder svenske patronymikon som 'Haakansson' og 'Karlsdotter'.
• c) Oppgitte initialer (f eks "P.") og andre forkortede navn (f eks "Chr.") plasseres i fornavnsfeltet, dersom de ikke har et etternavn foran seg (f eks "Jens Pedersen D."). I navn som "Ole P. Haugen" er det overveiende sannsynlig, men slett ikke sikkert, at P-en står for et patronymikon, men for at instruksen skal kunne gjennomføres konsekvent, skal alle slike initialer mellom et fornavn og et etternavn registreres sammen med fornavnet.
• d) Dersom gifte kvinner er ført opp med sitt pikenavn, f eks "Amanda født Hopstock", skal dette registreres i etternavnsfeltet ved hjelp av forkortelsen 'f' (liten bokstav!), altså 'Amanda f Hopstock'. Alle skrivevarianter av "født" (f eks "f.", "fdt." "fød" osv) skal altså standardiseres til 'f'.
• e) Eventuelle preposisjoner og artikler i etternavnet registreres med små bokstaver, f eks 'von der Lippe' og 'af Morgenstierne'.
• f) Dersom en persons etternavn mangler i kilden, og det er enkelt ut fra personene omkring å fastslå hvilket etternavn (patronymikon eller slektsnavn) som skulle ha vært oppgitt, registreres dette "implisitte" etternavnet i etternavnsfeltet, markert med en etterstilt stjerne ('*'). Se videre i punkt 3i - 3k over.
• g) Dersom det i navnerubrikken i kilden står "Et udøpt barn" eller lignende, skal dette registreres i personpostens merknadsfelt. Blir fornavnsfeltet da stående tomt, skal det fylles ut med mangel-symbolet '!!', for å vise at fornavnet ikke er uteglemt under registreringen. Barnets etternavn er som regel implisitt tilgjengelig, og registreres som spesifisert i underpunkt f ovenfor. Altså f eks '!!' i fornavnsfeltet og 'Pedersd.*' i etternavnsfeltet.
• h) Dersom en tittel e l er ført inn i navnerubrikken sammen med personens navn, f eks "Lensmand Enevoldsen", "Enken Marthe Hansdatter" eller "Moster Anne", registreres denne tittelen i det feltet der den naturlig hører hjemme, som regel i ett av feltene "Erhverv og Livsstilling" (e l), "Ekteskapelig stilling" eller "Stilling i familien".
• i) Dersom personspesifikasjoner som "den ældre", "den aller yngste", "den lille" e l er ført inn i navnerubrikken sammen med personens navn, f eks "Ole Olsen den yngre", registreres ikke denne spesifikasjonen i noen av navnefeltene, men plasseres i personpostens merknadsfelt sammen med en gjentagelse av hele navnet, altså 'Ole Olsen den yngre'.

16) Kjønn

Personenes kjønn er i folketellingslistene angitt ved at personens alder er plassert i separate kolonner for menn og kvinner (1865), at fødselsåret er plassert i separate kolonner for menn og kvinner (1870 og 1885), at kjønnet er understreket (1891) eller at en egen kjønnsrubrikk er fylt ut.

Hovedregel: Uansett hvilken måte personens kjønn er angitt på i kilden skal kjønnsfeltet alltid fylles ut med en av de tre verdiene 'm' (mann), 'k' (kvinne) eller '!!'. Det siste symbolet betyr at kjønnet ikke kan avgjøres på grunnlag av den tilgjengelige informasjonen.

Presiseringer, unntak og eksempler:

• a) Dersom en persons kjønn ikke er eksplisitt oppgitt i kilden, avgjøres det på grunnlag av fornavn, patronymikon-endelse, familiestilling eller annen oppgitt informasjon.
• b) Dersom kjønnet opplagt er feil oppgitt i kilden, f eks dersom "Ole Olsen, deres Søn" er oppgitt som kvinne, gis personen riktig kjønn i kjønnsfeltet pluss en "egen merknad" om dette forholdet i merknadsfeltet.

17) Ekteskapelig stilling

Opplysning om hver enkelt persons ekteskapelige stilling er oppgitt i en egen rubrikk i folketellingslistene unntatt i 1885. I 1865 er opplysningen oppgitt i full tekst, i 1891 er en av flere alternativer streket under, mens det i 1870, 1875, 1900 og 1910 er benyttet faste forkortelser for de fem vanligste betegnelsene.

Hovedregel: I alle folketellingene registreres en persons ekteskapelige stilling med en av de fem faste forkortelsene 'ug' (ugift), 'g' (gift), 'e' (enke/enkemann), 's' (separert) eller 'f' (fraskilt), der hvor dette er mulig. Dersom den oppgitte opplysningen ikke dekkes av noen av forkortelsene, registreres den oppgitte opplysningen kildetro.

18) Fødselsår og fødselsdato

I alle de nominative folketellingene f o m 1870 skal personenes fødselsår være oppgitt, f o m 1910 hele fødselsdatoen. Også i tellingene 1870-1900 kan hele datoen være oppgitt for enkelte personer, bl a for barn under 2 år i 1900. Fødselsdatoer kan i kilden være skrevet på forskjellige måter, f eks "22/5-1877", "22-5-77" eller "22de Mai 1877".

Hovedregel: Fødselsår registreres med fire siffer. Hele fødselsdatoer registreres med åtte siffer og to punktum, dvs på formen 'dd.mm.åååå'.

Presiseringer, unntak og eksempler:

• a) Dersom kun de to siste sifrene i fødselsåret til en person er oppgitt, skal fødselsåret allikevel registreres fullt ut med fire siffer. (De to første sifrene, som oftest '18', kan imidlertid gjerne forhåndsutfylles eller påføres automatisk av registreringsprogrammet.)
• b) Det er ikke nødvendig å registrere dagnummer eller månedsnummer mellom 1 og 9 med en ledende null for å oppnå to siffer. En dato på formen 'd.m.åååå' er følgelig fullt ut akseptabel.
• c) Dersom kun måneden, men ikke dagen, i en dato er oppgitt, registreres dagen som '0' eller '00', f eks '00.07.1885'. Det samme gjelder dersom dagen, men ikke måneden, er oppgitt, f eks '22.0.1885'. Det siste vil forekomme meget sjelden.
• d) Fødselsåret eller -datoen er oppgitt for så å si alle personer i de nevnte tellingene. I de få tilfellene der verken år eller dato er oppgitt, registreres mangel-symbolet '!!' alene i feltet, for å vise at opplysningen ikke er uteglemt under registreringen.
• e) Ved bruk av usikkerhetstegn i tilknytning til dagen eller måneden i en dato, må usikre dag- eller månedsnummer under 10 registreres med ledende null for å oppnå entydighet, f eks '03??.5.1844'. Andre eksempler på bruk av usikkerhetstegn: '18??' (de to siste sifrene i årstallet usikre), '188??' (siste siffer i årstallet usikkert), '1885??' (hele årstallet usikkert), '??.07.1885' (dagen usikker), '??2.07.1885' (første siffer i dagnummeret usikkert), '22.0??.1885' (andre siffer i månedsnummeret usikkert), '22.07??.1885' (måneden usikker), '22.07.1885??' (årstallet usikkert) eller '22??.07??.1885??' (hele datoen usikker).
• f) Dersom en dato er korrigert ved overstrykning, registreres dette f eks slik '11.3 %8%.1894' (månedsnummeret 8 er strøket over og erstattet med 3).

19) Bostatus

I alle tellingene f o m 1870 er det på forskjellige måter angitt om hver enkelt person er permanent bosatt på stedet, midlertidig fraværende (bortreist) eller midlertidig tilstede (tilreisende). (Jfr hver enkelt telling)

Hovedregel: Uansett på hvilken måte dette er angitt i kilden, skal feltet "Bostatus" om mulig fylles ut med en av de tre faste forkortelsene 'b' (bosatt på stedet), 'mt' (midlertidig tilstede) eller 'f' (fraværende).

Presiseringer, unntak og eksempler:

• a) Forkortelsene 'b', 'mt' og 'f' er de eneste lovlige ikke-tomme verdiene i bostatusfeltet.
• b) I folketellingene for 1900 og 1910 skal de nevnte forkortelsene være benyttet i en bestemt rubrikk i tellingslisten. Dersom denne rubrikken inneholder mer enn en av de tre forkortelsene, registreres ekstrainformasjonen kildetro i merknadsfeltet.
• c) Dersom det ikke er eksplisitt oppgitt noen opplysning om personens bostatus (særlig aktuelt i 1870, 1875, 1885 og 1891), beholdes feltet tomt.

20) Antall personer

I folketellingene f o m 1891 vil det være aktuelt å registrere antall personer for hvert bosted (på landet), boende i hver gård, leilighet eller etasje (i byene), eller ombord på skip. Antall personer kan være oppgitt separat for den tilstedeværende og den hjemmehørende befolkningen.

Hovedregel: Dersom kun det totale antall personer er oppgitt, registreres dette som en enkel tallverdi i det aktuelle feltet, f eks '8'. Er antall menn og antall kvinner oppgitt, skilles de to tallverdiene med bindstrek, f eks '5-3'. Antall menn angis først. Dersom både totalt antall, antall menn og antall kvinner er oppgitt, skilles de tre tallverdiene med bindestreker, f eks '8-5-3'.

Presiseringer, unntak og eksempler:

• a) Dersom opplysningen om antall personer mangler i kilden, eller eneste oppgitte antall er 0, beholdes feltet tomt.
• b) Dersom et av flere oppgitte antall er 0, tas dette med, f eks '5-0' eller '5-5-0' for kun 5 menn.

21) Jordbruksopplysninger

Rubrikker eller skjemaer for opplysninger om utsæd og husdyrhold m m for hvert bosted, som regel knyttet til en bestemt person (eieren), er fylt ut på forskjellige måter i de respektive tellingene.

I 1865 og 1875 er opplysningene ført i et begrenset antall rubrikker i Speciallistene, og registreres i separate felt for hver nyttevekst eller dyreart.

I 1870, 1885 og 1910 ble det ikke samlet inn jordbruksopplysninger i forbindelse med folketellingen. Skjemaene med jordbruksopplysninger for landdistriktene i 1891 og 1900 er gått tapt ved brann. I 1900 finnes det imidlertid fem "indikator- rubrikker" inne i Personlisten. Disseregistreres i separate felt i bostedposten.

Det følgende gjelder derfor for de resterende tellingene, dvs kun 1891 (by) og 1900 (by):

Hovedregel: Jordbruksopplysninger (utsæd, husdyrhold m m) registreres i to eller flere samlefelt ved hjelp av forhåndsdefinerte forkortelser (for de enkelte nyttevekster, dyreslag m m) direkte etterfulgt av en tallverdi (uten mellomrom).

Presiseringer, unntak og eksempler:

• a) Dersom flere jordbruksopplysninger skal registreres etter hverandre i samme felt, skilles de med et mellomrom, f eks 'he2 ku4'.
• b) Brøker registreres med '/' som brøkstrek. Blandet tall registreres med heltallet helt inntil forkortelsen, fulgt av et mellomrom og deretter brøken. Eksempel: 'vi1/2 po3 1/2'.
• c) Andre måleenheter enn de som er trykt i tabellen i kilden, registreres kildetro etter tallverdien og et mellomrom, f eks 'ru3 tønder'.
• d) Betegnelser på andre vekster eller dyreslag enn dem som har forhåndsdefinerte forkortelser, registreres kildetro. Eksempel: 'nepe1/2' eller 'esel2'.
• e) Se liste over forhåndsdefinerte forkortelser i appendix A.

22) Merknader

De fleste tellingsskjemaene har en rubrikk for "Anmærkninger", som telleren kunne benytte til opplysninger som ikke naturlig hørte hjemme i noen av de andre rubrikkene. Tellerne har også skrevet kommentarer over og under linjene og i margen. Slike anmerkninger og kommentarer fra kilden skal registreres kildetro i merknadsfeltet til den posten anmerkningen naturlig tilhører. Registratoren vil også ofte ha behov for å kunne knytte egne merknader til opplysningene i eller registreringen av en bestemt innførsel i kilden.

Hovedregel: Uplasserte opplysninger fra kilden eller nødvendig tilleggsinformasjon fra registratoren registreres i meknadsfeltet. Registratorens egne merknader markeres med 'E: ' foran selve merknadsteksten.

Presiseringer, unntak og eksempler:

• a) Ordrett gjengivelse av anmerkninger eller andre uplasserte opplysninger fra kilden regnes som "kildemerknader". Alt annet som registreres i merknadsfeltet markeres som "egne merknader", selv om det refereres direkte til en eller flere kildeopplysninger, f eks 'E: Oppgitt kjønn "k" og familiestilling "Søn" stemmer ikke overens.'
• b) Kildemerknader kan allikevel inneholde en rubrikkhenvisning til kilden, f eks 'Ægteskabelig Stilling: Oppgivet at være gift med en svensk Søemand'.
• c) I tvilstilfeller markeres en merknad med 'E: ', altså som "egen merknad".
• d) Dersom det i et merknadsfelt skal registreres både en kildemerknad og en "egen merknad", skal kildemerknaden komme først, og den egne merknaden til slutt etter 'E:'.
• e) Kildemerknader fra ulike steder (rubrikker) i innførselen i kilden plasseres vanligvis etter hverandre i vilkårlig rekkefølge i merknadsfeltet. Dersom flere "uavhengige" merknader satt etter hverandre på denne måten til sammen gir informasjon som er meningsløs eller lett kan misforstås, bør en eller flere av merknadene utvides med forklarende tekst til en "egen merknad".
• f) Registratoren må ikke misbruke muligheten til å påføre egne merknader. Bare tilleggsopplysninger som har allmenn betydning for tolkningen, forståelsen eller bruken av dataene, og som har basis i den aktuelle kilden, skal tas med. Merknader av typen 'E: Dette er min oldefar' eller 'E: Personen utvandret senere til Amerika' må ikke registreres.