RHD er en permanent institusjon som har til formål å gjøre historisk kildemateriale, som bl a folketellinger og kirkebøker lettere tilgjengelig for brukerne. Elektronisk behandling av historiske kildemateriale gjør det mulig å gi en mer inngående og sikrere beskrivelse av den sosialhistoriske utviklingen. Hovedarbeidet består i å dataregistrere folketell- ingene fra årene 1865, 1875, 1891 og 1900 og kirkebøker fra 17- og 1800-tallet. RHD produserer maskinskrevne versjoner av kildene med alfabetiske registre samt at kildene gjøres tilgjengelig via internett.

Målsetting
Formålet er å bygge opp et nasjonalt befolk- ningsregister for 17- og 1800-tallet, primært til bruk i forskning, men med stor nytteverdi til andre formål som f eks skolebruk, slektsgransking, lokalhistorie, bygdebokarbeid etc.

Dataregistrert historisk kildemateriale er til uvurderlig hjelp for historikere og demografer som ønsker å studere historiske sammenhenger og endringer over tid. Kildemateriale på lokalnivå er også i stor grad en nødvendighet for by- og bygdehistorikere og hovedfagsstudenter i historie. Arkivmaterialet i sin originale håndskrevne form kan være vanskelig å tyde og forstå. De alfabetiske registrene sparer forskere og arkivpersonale for mye arbeide i forbindelse med gjenfinning av personer. Dessuten unngår man fysisk slitasje på det originale kildematerialet.

Kildemateriale
Totalt antall individer fra folketellingene, som (pr april 2000) ligger i RHDs database, fordelt på tellingsår fremgår av følgende tabell:

Tilveksten det siste året gjelder for det meste 1875-tellinger. Ved hjelp av innsatsen fra Digitalarkivet har man nå dataregistrtert samtlige 1865- og 1900-tellinger i landet og alle tellingene er tilgjengelig i søkbar form på internett.

RHD har altså registrert til sammen ca 1.472.000 personinnførsler fra folketellingene. Fra kirkebøkene er det til sammen registrert følgende personinn- førsler fordelt på kildetyper:

Folketellinger og kirkebebøker distribueres i bokform og på diskett. Det øvrige datamaterialet distribueres på diskett og via nettet. I tillegg inneholder RHDs database navnedata for noen andre kildetyper i begrenset omfang (se omtale annet sted i årsrapporten):

• Skifteprotokoller
• Gårdsmatriklene for 1838, 1886 ¹⁾ og 1907²⁾
• Inn- og utvandringslister fra kirkebøker
• Flyttelister
• Tingbokmateriale
• Materialer til Eilert Sundts Afhandling om Piperviken og Ruseløkkbakken
• Studentlistene ved Universitetet i Kristiania
  _____________
  ¹⁾ Landsdekkende
  ²⁾ Kun for Troms amt

Faglig virksomhet
Man har til nå tilrettelagt både folketellingene, gårdsmatrikkelen for 1886 og kirkebøkene i søkbar form på internett. Folketellingene 1865 og 1900 samt gårdsmatrikkelen er landsomfattende.

Man har det siste året jobbet med forbedringer av de søkbare folketellingsdatabasene og laget et avansert søkeprogram som er beregnet for mer avanserte brukere som f.eks. studenter, forskere og bygdebokforfatterer. En grunnleggende planlegging og uttesting av ulike modeller for avansert søking ble utprøvd og en endelig versjon kunne ferdigstilles på slutten av året. Selve søkeprogram- met ble tilgjengelig på nettet i januar 2001. Et søkeprogram for kirkebøker ble også utviklet og lagt ut på RHDs nettsted på tampen av året.

De søkbare data på internett er tilgjengelig fra vår web-server hvor vi benytter Windows NT og Oracle databasesystem. For ulike typer databaser og registreringsprogram benyttes Access data- baseprogram.

Ved hjelp av registreringsinnsats fra UniReg i Finnmark er gårdsdmatrikkelen for 1886 for hele landet gjort tilgjengelig i søkbar form på internett. RHDs registreringspersonale i Målselv har det faglige ansvaret for prosjektet, som har tilhold i Indre Finnmark. Gårdsmatrikkelen for 1838 og 1907 er nå under registrering. Gårds- matrikkelen for 1907 er foreløpig ferdig for Troms. Kildene vil bli lagt ut på internett i søkbar form når materialet er registrert ferdig.

Et større registreringsprosjekt fra kirkebøkene for Strinda og Malvik blei fullført i 2000. Dette var et bestillingsoppdrag fra Malvik kommune i for- bindelse med skriving av bygdebok for området. Et tilleggsarbeid på registrering av kirkebøkene for Klæbu har pågått siste året som forventes å bli ferdigstilt sommeren 2001.

Av folketellingsmateriale er det for tiden stort sett bare 1875-tellinger som blir dataregistrert ved RHD. 1865- og 1900-tellingene for hele landet er nå fullført, inklusive de registreringer som Digitalarkivet (Riksarkivet) har gjort. En utvekslingsavtale mellom Digitalarkivet og RHD for bruk av data medfører at begge institusjonene kan gjøre hverandres data tilgjengelig i søkbar form på nettet.

Studentlistene fra Det kgl Frederiks universitet i Kristiania registeres i perioden fra etableringen av universitetet og fram til mellomkrigstida. Dette gjøres på bestilling fra Forum for Universitets- historie, Universitetet i Oslo. Arbeidet vil i første omgang bli benyttet ved utarbeidelsen av det historieverk om Universitetet i Oslo som skal være ferdig til 200-årsjubileet i 2011. RHD er faglige ansvarlig for registreringsarbeidet som blir utført ved Universitetenes registreringssentral i Indre Finnmark (UniReg). Avdelingen i Målselv foretar den endelige kontrollen av materialet som blir registrert i Access.

Det har siden 1999 pågått et registreringsarbeid for å foreta en utvalgsregistrering på 1 til 5 % fra de nominative 1875-tellingene. Dataprogram og arbeidsrutiner for å foreta representative utvalg er utviklet og mikrofilmleser er skaffet tilveie til formålet. Foreløpig gjenstår Akershus, Hedmark, Oppland og Buskereud fylker.

Stadig større deler av historiske persondata blir tilgjengelige blant annet via internett. Det er av stor betydning å kode yrkene slik at de blir sammenlign- bare over tid og over landegrensene. Etter et initiativ fra Nederland startet en gruppe forskere i 1996 arbeidet med å lage en internasjonal standard for koding av yrker i historiske kilder. RHD har vært norsk partner i dette samarbeidet som vil resultere i en manual for koding av yrker kalt HISCO (Historial International Standard Classification of Occu- pations), samt et kodingsprogram med eksempler fra de ulike land som vil bli tilgjengelig både på CD-rom og internett. Arbeidet med standarden pågikk også i hele 2000. Det ble holdt et møte i Leuven i Belgia i desember 2000 der siste gjennomgang av manualen med kodeeksempler fra Holland, England, Belgia, Canada, Frankrike, Tyskland, Sverige og Norge ble foretatt.

RHD utfører en ikke ubetydelig veilednings- tjeneste, det meste via besvarelser på e-post, men også telefonisk og i brevs form. Lokalt ved Universitetet i Tromsø veiledes studenter i forskningsmessig bruk av våre data.

En viktig oppgave er å etablere faglige samarbeids- prosjekt for å gjøre RHD bedre kjent, men også for å øke anvendelsen av det kildemateriale som RHD har registrert. RHDs faglige leder har hovedansvar for faglig veiledning og for å etablere et faglig nettverket.

En betydelig arbeidsinnsats legges årlig ned for å oppdatere RHDs web-sider. Dokumentasjon om virksomheten samt hvilke typer datakilder som finnes ved RHD er tilgjengelig via internett. Enkelte kildetyper kan også lastes ned til brukerne som datafiler. Som det fremgår av statistikken (se nedenfor) over antall distribuerte kildeenheter fra RHD i 2000 så viser tallene en nedgang som er merkbar helt siden 1997. Dette skyldes i hovedsak at kildene er tilgjengelig i en søkbar form på internett.

RHDs hjemmeside finnes på følgende adresse:

http://www.rhd.uit.no/

1. Liv Molund Olsen (arbeidsleder, registrator)
   
2. Randi Eriksen (edb-ansvarlig, registrator)
   
3. Eva Foshaug (opplæringsansvarlig, registrator)
   
4. Hulda Fjeldstad (registrator)
   
5. Solfrid Fagertun (registrator)
   
6. May-Britt Nordgård (registrator)
   
7. Bodil Vaage (registrator)
   
8. Mari-Ann Mathisen (registrator)
   
9. Bente Bjørklund (registrator, deltid)

Ansatte ved RHDs avdeling i Tromsø:

1. Turid Jakobsen (sekretær)
   
2. Marianne Erikstad (dataansvarlig)
   
3. Gunnar Thorvaldsen (faglig leder)
   
4. Terje Holtet (kontorsjef)
   
5. Trygve Andersen (IT-konulent)

Diverse nøkkeltall: