RHD er en permanent institusjon som har til formål å gjøre historisk kildemateriale, som bl a folketellinger og kirkebøker lettere tilgjengelig for brukerne. Elektronisk behandling av historiske kildemateriale gjør det mulig å gi en mer inngående og sikrere beskrivelse av den sosialhistoriske utviklingen. Hovedarbeidet består i å dataregistrere folketellingene fra årene 1865, 1875, 1891 og 1900 og kirkebøker fra 17- og 1800-tallet. RHD produserer maskinskrevne versjoner av kildene med alfabetiske registre samt at kildene gjøres tilgjengelig via internett.

MÅLSETTING
Formålet er å bygge opp et nasjonalt befolk- ningsregister for 17- og 1800-tallet, primært til bruk i forskning, men med stor nytteverdi til andre formål som f eks skolebruk, slektsgransking, lokalhistorie, bygdebokarbeid etc.

Dataregistrert historisk kildemateriale er til uvurderlig hjelp for historikere og demografer som ønsker å studere historiske sammenhenger og endringer over tid. Kildemateriale på lokalnivå er også i stor grad en nødvendighet for by- og bygdehistorikere og hovedfagsstudenter i historie. Arkivmaterialet i sin originale håndskrevne form kan være vanskelig å tyde og forstå. De alfabetiske registrene sparer forskere og arkivpersonale for mye arbeide i forbindelse med gjenfinning av personer. Dessuten unngår man fysisk slitasje på det originale kildematerialet.

KILDEMATERIALE
Totalt antall individer fra folketellingene, som (pr februar 2002) er registrert i RHDs database, fordelt på tellingsår fremgår av følgende tabell:

RHD har altså registrert til sammen ca 1.475.000 personinnførsler fra folketellingene. Tilveksten det siste året gjelder kun for 1875-tellinger da alle tellingene for hele landet er er registrert for årene 1865 og 1900.

Ved hjelp av innsatsen fra Digitalarkivet (Riksarkivet) har man nå dataregistrtert samtlige 1865- og 1900-tellinger i landet og alle tellingene er tilgjengelig i søkbar form på internett. Til sammen finnes følgende antall personer fra folketellinge i søkbar form på internett:

Fra kirkebøkene er det til sammen registrert følgende personinnførsler fordelt på disse kildetypene:

Folketellinger og kirkebebøker distribueres i bokform, på datadiskett og på internett. Det øvrige datamaterialet er også gjort tilgjengelig via internett. RHDs databaser inneholder, i begrenset omfang, navnedata for andre kildetyper som:

• Skifteprotokoller
• Gårdsmatriklene for 1838, 1886 ¹⁾ og 1907²⁾
• Inn- og utvandringslister fra kirkebøker
• Flyttelister
• Tingbokmateriale
• Eilert Sundts skrifter
• Liste over studenter ved Universitetet i Kristiania i perioden 1813-1894
  ¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯
  ¹⁾ Landsdekkende   ²⁾ Kun for Troms amt

FAGLIG VIRKSOMHET

Søkeprogram
Man har til nå gjort folketellingene, kirkebøkene og gårdsmatrikkelen for 1886 tilgjengelig for brukerne i søkbar form på internett. 1865- og 1900-tellingene samt gårdsmatrikkelen av 1886 er landsomfattende.

Vi har det siste året jobbet med forbedringer av søkeprogrammet for folketellingene. Et avansert søkeprogram som er beregnet for brukere som studenter, forskere og bygdebokforfattere blei tilgjengelig i januar 2001. Denne tilleggsmodulen i søkeprogammet for eksakt søking på fødesteder i 1900-tellingene blei gjort ferdig sommeren 2001. Søkeprogrammet baserer seg på søking i fødestedskoder i stedet for tekstopplysninger. På denne måten vil man få helt nøyaktige beregninger for hvor personer er født. Til sammen er 73.000 fødestedsopplysninger kodet til en firesifret kode for kommune eller land. En utvidelse av kodingsarbeidet ble påbegynt i 2001. 369.000 yrkesopplysninger og 25.000 familiestillings- opplysninger er under koding for bruk i søkeprogrammet.

De søkbare data på internett er tilgjengelig fra vår web-server hvor vi benytter Windows NT og Oracle databasesystem. For ulike typer databaser og registreringsprogram benyttes Access.

Gårdsmatrikler
Ved hjelp av registreringsinnsats fra UniReg (Universitenes Regsitreringssentraler i indre Finnmark) er gårdsdmatrikkelen for 1886 for hele landet gjort tilgjengelig i søkbar form på internett. RHDs registreringspersonale i Målselv har det faglige ansvaret for prosjektet, som har tilhold i indre Finnmark. Gårdsmatrikkelen for 1838 og 1907 har også i 2001 vært under registrering. Gårdsmatrikkelen for 1838 er ferdig for Buskerud, Telemark, Hedmark og Troms. Gårdsmatriklen for 1907 er ferdig for Troms. Kildene vil bli lagt ut på internett i søkbar form når materialet er registrert ferdig.

Kirkebøker
Av kirkebøker er det i 2001 registrert kilder fra Tana og Karlsøy for hoved- og doktorgradsstudenter. En komplettering av kirkebøkene for Målselv er også registrert.

Folketellinger
Av folketellingsmateriale er det for tiden bare 1875-tellinger som blir dataregistrert ved RHD. 1865- og 1900-tellingene er nå fullført for hele landet, inklusive de registreringer som er gjort ved Digitalarkivet (Riksarkivet). En utvekslingsavtale mellom Digitalarkivet og RHD gjør at begge institusjoner kan presentere hverandres data på internett.

Studentmatriklene
Studentlistene fra Det kgl Frederiks universitet i Kristiania registeres i perioden fra etableringen av universitetet og fram til mellomkrigstida. Dette gjøres på bestilling fra Forum for Universitets- historie, Universitetet i Oslo. Arbeidet vil i første omgang bli benyttet ved utarbeidelsen av det historieverk om Universitetet i Oslo som skal være ferdig til 200-årsjubileet i 2011. RHD er faglige ansvarlig for registreringsarbeidet som blir utført ved UniReg (Universitenes Regsitreringssentraler i indre Finnmark). Avdelingen i Målselv foretar den endelige kontrollen av materialet som blir registrert i Access. Det er hittil registrert studentlister fra 1813 til 1894.

Utvalgsregistrering
Det har siden 1999 pågått et kontinuerlig registreringsarbeid for å foreta utvalgsregistrering på 5% fra de nominative 1875-tellingene. Foreløpig gjenstår fylkene Akershus, Oppland og Buskereud. Siktemålet med utvalgsregistreringer er å få et landsdekkene, representativt befolkningsutvalg fra alle folketellingene fra 1801 til 2002. Dette materialet vil kunne benyttes i sammenlignbar forskning med andre land som har tilsvarende utvalg, f eks med folketellingsutvalg fra USA.

Internasjonalt kodingsarbeid - HISCO
Stadig større deler av historiske navnedata blir tilgjengelige via internett. Det er av stor betydning å kode yrkene slik at de blir sammenlignbare over tid og over landegrensene. Etter et initiativ fra Nederland startet en gruppe forskere i 1996 arbeidet med å lage en internasjonal standard for koding av yrker i historiske kilder. RHD har vært norsk partner i dette samarbeidet hvor det endelige siktemålet er en internasjonal standard for koding av yrker kalt HISCO (Historial International Standard Classification of Occupations).

I oktober 2001 deltok RHD i en workshop i Barcelona med nye deltakere fra Spania som hadde kodet materiale i HISCO. I november 2001 deltok RHD både på den 26. konferansen til Social Science History Association i Chicago, hvor den ferdige HISCO manualen ble diskutert, og på en workshop i Minneapolis hvor man ble enige om å bruke HISCO til yrkeskoding etter å ha utarbeidet en enklere versjon. For koding av fødested og familierelasjoner vil prosjektet bruke standarder fra IPUMS (The Intergrated Public Use Microdata Series) som er utviklet ved Universitetet i Minneapolis. Arbeidet med HISCO vil bli videreført i the North Atlantic Population Project (NAPP) der RHD sammen med Digitalarkivet representerer Norge i et samarbeid med Canada, England, Island og USA. Det endelige målet er å legge ut folketellinger fra de ulike land i en felles standard.

Informasjon om HISCO finnes på følgende internettadresse: www.iisg.nl/research/hisco.html

Kundeservice
RHD utfører en ikke ubetydelig veiledningstjeneste, det meste via besvarelser på e-post, men også telefonisk og i brevs form. Lokalt ved Universitetet i Tromsø veiledes studenter i forskningsmessig bruk av våre data.

En viktig oppgave er å få etablert faglige samarbeidsprosjekt for å gjøre RHDs data bedre kjent, men også for å øke utnyttelsesmåten av det kildemateriale som RHD har registrert. RHDs faglige leder har hovedansvar for faglig veiledning og for å etablere et faglig nettverket.

Internett
En betydelig arbeidsinnsats legges årlig ned for å oppdatere RHDs web-sider. En viktig oppgave er å kunne tilby brukerne dokumentasjon om RHDs virksomhet samt hvilke kildetyper som er tilgjengelig via internett. Som det fremgår av statistikken (se nedenfor) over antall distribuerte kildeenheter i 2001 så viser tallene en nedgang på 72% fra 1996. Dette skyldes i hovedsak at kildene nå er tilgjengelig i en søkbar form på internett.

Internettbrukere
RHDs søkeprogram for folketellinger og kirkebøker er en av de mest benyttede webtjenester ved UiTø. Loggen over årlig internetttrafikk på webserveren viser at det i snitt pr dag i 2001 har vært oppkoblet 1185 forskjellige internettbrukere hver dag (1101 sammenlignet med år 2000).

Ialt har det blitt prosessert 4,4 millioner søk i våre søkedatabaser for folketellinger og kirkebøker for år 2001, mot 3,1 millioner i år 2000, dette utgjør en økning på ca 42%. Tallene viser altså at det er en meget etterspurt søketjeneste som RHD har greid å etablere for både slektsgranskere, studenter og forskere. Loggen viser at tjenesten benyttes fra alle kanter av verden. For 2001 er det registrert brukere fra 59 land hvor USA topper med 30%, deretter følger Sverige, Canada og Danmark som de hyppigste brukerene etterfulgt av Norge som naturlig nok topper brukerstatistikken.

http://www.rhd.uit.no/

1. Randi Eriksen (arbeidsleder, edb-ansvarlig og registrator)
   
2. Eva Foshaug (opplæringsansvarlig, registrator)
   
3. Liv Molund Olsen (registrator)
   
4. Hulda Fjeldstad (registrator)
   
5. Solfrid Fagertun (registrator)
   
6. May-Britt Nordgård (registrator)
   
7. Bodil Vaage (registrator)
   
8. Mari-Ann Mathisen (registrator)
   

Ansatte ved RHDs avdeling i Tromsø:

1. Turid Jakobsen (sekretær)
   
2. Marianne Erikstad (dataansvarlig)
   
3. Gunnar Thorvaldsen (faglig leder)
   
4. Terje Holtet (kontorsjef)
   
5. Trygve Andersen (IT-konulent)

Diverse nøkkeltall: