RHD er en permanent institusjon som har til formål å gjøre historisk kildemateriale, som bl a folketellinger og kirkebøker lettere tilgjengelig for brukerne. Elektronisk behandling av historiske kildemateriale gjør det mulig å gi en mer inngående og sikrere beskrivelse av den sosialhistoriske utviklingen. Hovedarbeidet består i å dataregistrere folketellingene fra årene 1865, 1875, 1891 og 1900 og kirkebøker fra 17- og 1800-tallet. RHD produserer maskinskrevne versjoner av kildene med alfabetiske registre. Kildene gjøres også tilgjengelig på internett.

MÅLSETTING
Formålet er å bygge opp et nasjonalt befolk- ningsregister for 17- og 1800-tallet, primært til bruk i forskning, men med nytteverdi til andre formål som f eks skolebruk, slektsgransking, lokalhistorie, bygdebokarbeid etc.

Dataregistrert historisk kildemateriale er til uvurderlig hjelp for historikere og demografer som ønsker å studere historiske sammenhenger og endringer over tid. Kildemateriale på lokalnivå er også i stor grad en nødvendighet for by- og bygdehistorikere og hovedfagsstudenter i historie. Arkivmaterialet i sin originale håndskrevne form kan være vanskelig å tyde og forstå. De alfabetiske registrene sparer forskere og arkivpersonale for mye arbeide i forbindelse med gjenfinning av personopplysninger. Dessuten unngår man fysisk slitasje på det originale kildematerialet.

KILDEMATERIALE
Oversikten nedenfor viser totalt antall individer fra folketellingene, som (pr mars 2003) er registrert i RHDs database. (Ingen endringer siden 2002.)

RHD har, som det fremgår, registrert til sammen ca 1.475.000 personinnførsler fra folketellingene. Tilveksten det siste året gjelder kun for utvalgsregistreringer av 1875-tellinger som ikke er medreget i oversikten ovenfor.

Ved hjelp av innsatsen fra Digitalarkivet (ved Riksarkivet) har man nå dataregistrtert samtlige 1865- og 1900-tellinger i Norge. Tellingene er tilgjengelig i søkbar form på internett. Til sammen finnes følgende antall personer fra folketellinge i søkbar form på internett:

Fra kirkebøkene er det registrert personinnførsler fordelt på følgende kildetyper:

Folketellinger og kirkebebøker distribueres i bokform, på datadiskett/CD og på internett. Det øvrige datamaterialet er også gjort tilgjengelig på internett. RHDs databaser inneholder navnedata for andre kildetyper som:

• Skifteprotokoller
• Gårdsmatriklene for 1838, 1886 ¹⁾ og 1907²⁾
• Inn- og utvandringslister fra kirkebøker
• Flyttelister
• Tingbokmateriale
• Eilert Sundts skrifter
• Liste over studenter ved Universitetet i Kristiania i perioden 1813-1894
  ¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯
  ¹⁾ Landsdekkende   ²⁾ Kun for Troms amt

Søkeprogram
Folketellingene, kirkebøkene og gårdsmatrikkelen for 1886 er gjort tilgjengelig for brukerne i søkbar form på internett. 1865- og 1900-tellingene samt gårdsmatrikkelen av 1886 er landsomfattende.

Vi har det siste året jobbet med forbedringer av søkeprogrammet for folketellingene. Et avansert søkeprogram som er beregnet for studenter, forskere og bygdebokforfattere blei tilgjengelig i januar 2001. Tilleggsmodulen i søkeprogammet for eksakt søking på fødesteder i 1900-tellingene blei gjort ferdig sommeren 2001. Søking på fødesteder, basert på søking i fødestedskoder i folketellingene for 1865 blei ferdig i 2002.

Søkeprogrammet baserer seg på søking i fødestedskoder i stedet for tekstopplysninger. På denne måten vil man få helt nøyaktige beregninger for hvor personer er født. Til sammen er 73.000 fødestedsopplysninger i folketellingene for 1900 kodet til en firesifret kode for kommune eller land. En utvidelse av kodingsarbeidet ble påbegynt i 2001 og videreført i 2002. 369.000 yrkesopplysninger og 25.000 familiestillings- opplysninger er kodet for bruk i søkeprogrammet. Vi forventer å ta i bruk et fullverdig søkeprogram for 1900-tellingene, som er basert på kodede kildeopplysning, i løpet av 2003.

De søkbare data på internett er tilgjengelig fra vår web-server hvor vi benytter Windows NT og Oracle databasesystem. For ulike typer databaser og registreringsprogram benyttes Access.

Gårdsmatrikler
Ved hjelp av registreringsinnsats fra UniReg (Universitenes Regsitreringssentraler i indre Finnmark) er gårdsdmatrikkelen for 1886 for hele landet gjort tilgjengelig i søkbar form på internett. RHDs registreringspersonale i Målselv har hatt det faglige ansvaret for prosjektet. Gårdsmatrikkelen for 1838 og 1907 er også delvis registrert. Gårdsmatrikkelen for 1838 er ferdig for Buskerud, Telemark, Hedmark og Troms. Gårdsmatriklen for 1907 er ferdig for Troms. Pga laber aktivitet ved UniReg har vi ikke mottatt nytt registrert materiale i 2002. Kildene vil bli lagt ut på internett i søkbar form når materialet er registrert ferdig.

Kirkebøker
Av kirkebøker er det i 2002 registrert kilder fra Tana og Helgøy for hoved- og doktorgradsstudenter. En komplettering av kirkebøkene for Målselv er også fullført.

Folketellinger
Det er nå fullført en landsdekkende utvalgsregistrering av folketellingene for 1875. Registrering av folketellingene for Kristiania 1918 og 1919 er avsluttet. Dette har vært et registreringsoppdrag for en doktorgradsstudent ved Universitetet i Oslo for studiet av spanskesyken. · 1865- og 1900- tellingene er fullført for hele landet, inklusive de registreringer som er gjort ved Digitalarkivet (Riksarkivet). En utvekslingsavtale mellom Digitalarkivet og RHD gjør at begge institusjoner kan presentere hverandres data på internett.

Studentmatriklene
Studentlistene fra Det kgl. Frederiks universitet i Kristiania registeres i perioden fra etableringen av universitetet og fram til mellomkrigstida. Dette gjøres på bestilling fra Forum for Universitets- historie, Universitetet i Oslo. Arbeidet vil i første omgang bli benyttet til utarbeidelse av et historieverk om Universitetet i Oslo som skal være ferdig til 200-årsjubileet i 2011. Avdelingen i Målselv foretar den endelige kontrollen av materialet som blir registrert i Access. Det er hittil registrert studentlister fra 1813 til 1894.

Utvalgsregistrering
Det har siden 1999 pågått et kontinuerlig registreringsarbeid for å foreta utvalgsregistrering på 5% fra de nominative 1875-tellingene. Samtlige fylker er ferdig registrert (pr mars 2003). Siktemålet med utvalgsregistreringer er å få et landsdekkene, representativt befolkningsutvalg fra alle folketellingene fra 1801 til 2002. Dette materialet vil kunne benyttes i sammenlignbar forskning med andre land som har tilsvarende utvalg, f eks med folketellingsutvalg fra USA.

Internasjonalt kodingsarbeid - HISCO
Stadig større deler av historiske navnedata blir tilgjengelige på internett. Det er av stor betydning å kode yrkene slik at de blir sammenlignbare over tid og over landegrensene. Etter et initiativ fra Nederland startet en gruppe forskere i 1996 arbeidet med å lage en internasjonal standard for koding av yrker i historiske kilder. RHD har vært norsk partner i dette samarbeidet. Det endelige siktemålet er en internasjonal standard for koding av yrker kalt HISCO (Historial International Standard Classification of Occupations).

I slutten av oktober 2002 deltok RHD på den 27. konferansen til Social Science History Association i St. Louis, Missouri, der den ferdige HISCO kodeboken ble lansert. Arbeidet med HISCO er blitt videreført i the North Atlantic Population Project (NAPP) der RHD sammen med Digitalarkivet representerer Norge i et samarbeid med Canada, England, Island og USA. I oktober 2002 deltok RHD i møte i Grundarfjörður på Island der arbeidet med å klargjøre en felles standard av folketellingene ble videreført. Prosjektet vil bruke en enklere utarbeidet versjon av HISCO til koding av yrker. For koding av fødested og familierelasjoner benyttes standarder fra IPUMS (The Intergrated Public Use Microdata Series) som er utviklet ved Universitetet i Minneapolis.

Informasjon om HISCO, NAPP og IPUMS finnes på følgende internettadresse:
http://www.iisg.nl/research/hisco.html
http://www.nappdata.org/
http://www.ipums.umn.edu/

Kundeservice
RHD utfører en ikke ubetydelig veiledningstjeneste, det meste via besvarelser på e-post, men også telefonisk og i brevs form. Lokalt ved Universitetet i Tromsø veiledes studenter i forskningsmessig bruk av våre data. RHDs tilgjengelige forskningskontor er tidvis i bruk av forskere og studenter under kyndig veiledning av RHDs personale.

En viktig oppgave er å få etablert faglige samarbeidsprosjekt for å gjøre RHDs data bedre kjent, men også for å øke nyttelsesgraden av det kildemateriale som RHD har registrert. RHDs faglige leder har hovedansvar for faglig veiledning og etablering av faglig nettverket.

Internett
En betydelig arbeidsinnsats legges årlig ned for å oppdatere RHDs web-sider. En viktig oppgave er å tilby brukere dokumentasjon om RHDs virksomhet samt hvilke kildetyper som er tilgjengelig på internett. Som det fremgår av statistikken (se nedenfor) over antall distribuerte kildeenheter i 2002 så viser tallene en jevn nedgang siden 1996. Dette skyldes i hovedsak at kildene nå er tilgjengelig i en søkbar form på internett.

Internettbrukere
RHDs søkeprogram for folketellinger og kirkebøker er en av de mest benyttede webtjenester ved UiTø. Loggen over årlig internetttrafikk på webserveren viser at det i snitt pr dag i 2002 har vært oppkoblet 1235 unike internettbrukere (1185 sammenlignet med år 2001).

Ialt har det blitt prosessert 3,6 millioner søk i våre søkedatabaser for folketellinger og kirkebøker for år 2002, mot 4,4 millioner i år 2001. Tallene viser altså at det er en meget etterspurt søketjeneste som RHD har greid å etablere for både slektsgranskere, studenter og forskere. Loggen viser at tjenesten benyttes fra alle kanter av verden. For 2002 er det registrert brukere fra 67 land hvor USA topper med 30%, deretter følger Sverige, Danmark og Italia som de hyppigste brukerene etterfulgt av Norge som naturlig nok topper brukerstatistikken.

http://www.rhd.uit.no/

1. Randi Eriksen (arbeidsleder, edb-ansvarlig og registrator)
   
2. Eva Foshaug (opplæringsansvarlig, registrator)
   
3. Liv Molund Olsen (registrator)
   
4. Hulda Fjeldstad (registrator)
   
5. Solfrid Fagertun (registrator)
   
6. May-Britt Nordgård (registrator)
   
7. Bodil Vaage (registrator)
   
8. Bente Bjørklund (registrator)
   

Ansatte ved RHDs avdeling i Tromsø:

1. Turid Jakobsen (sekretær)
   
2. Marianne Erikstad (dataansvarlig)
   
3. Gunnar Thorvaldsen (faglig leder)
   
4. Terje Holtet (kontorsjef)
   
5. Trygve Andersen (IT-konulent)

Diverse nøkkeltall:

• Budsjettutvikling 1991 - 2003
• Datadistribusjon 1985 - 2002
• Webtrafikk i søkemaskiner i 2002
• Folketellinger tilgjengelig på internett

Annen informasjon:

• Dataproduksjon - flytskjema
• RHDs brukere / samarbeidsprosjekt
• RHDs faglige leder, Gunnar Thorvaldsen
• Tidligere årsrapporter:
  1997 - 1998 - 1999 - 2000 - 2001

Tromsø, mars 2003
Terje Holtet