Nasjonalt historisk befolkningsregister

Norges forskningsråd har bevilget to millioner kroner til utredning av et nasjonalt, historisk befolkningsregister. Dette vil dekke perioden tilbake til år 1800 og knytte an til det moderne befolkningsregistret som ble opprettet med utgangspunkt i folketellinga år 1960. Med noen få lokale unntak kan personer i dag ikke følges gjennom tidligere tidsrom, bare studeres i enkeltstående kilder, som folketellinger og kirkebøker. Det historiske befolkningsregistret vil bygge på og kombinere slike kilder i en felles database. Forprosjektet har to hovedmål. For det ene vil det dokumentere, formatere og stille noen lokale personregistre til disposisjon for forskning. For det andre (og viktigst) vil prosjektet planlegge utvidelse til et nasjonalt, historisk og såkalt longitudinelt register for de siste par hundreårene.

Personregisterloven hjemler personvern for nålevende personer, mens statistikkloven klausulerer bruk av statlig innsamlet kildemateriale i hundre år. Av juridiske og etiske grunner vil den foreslåtte databasen være todelt. Fram til ca 1910 vil det meste av informasjonen være åpent tilgjengelig for alle via Internett og sikkert bli et populært tilbud til lokalhistorikere, slektsgranskere og lokalt orientert undervisning i skolen. Informasjon fra perioden etter 1910 vil i hovedsak være forbeholdt profesjonelle forskere etter søknad, og selv disse vil som regel måtte nøye seg med informasjon som er avidentifisert etter at datamaterialet er lenket sammen på individ- og familienivå.

Om det foreslåtte historiske, nasjonale registret realiseres, vil det plassere Norge i en ledende posisjon når det gjelder forskning på en lang rekke spørsmål, både om vår befolkningshistoriske utvikling, og om samtidige forhold. Pga mangelen på lett tilgjengelige individdata er især tidlig 1900-tall en understudert periode i vår befolkningshistorie til tross for at avgjørende viktige demografiske endringer fant sted da. Eksempler er nedgangen i dødelighet og antall fødsler, endringer i familiemønstre, skiftende flyttestrømmer innenlands og overfor utlandet og endringer i navneskikkene. Muligheten for å koble et slikt historisk register opp mot dagens registerdata åpner også opp unike muligheter for forskning på samtidige fenomen. Samfunnsforskere vil kunne studere sentrale endringsprosesser i dagens samfunn med en utvidet historisk horisont i sine data. Særlig viktig er trolig dette der inter-generasjonelle prosesser er sentrale, slik som for sosial og regional mobilitet og utdannings- og yrkesvalg. For forskere innen medisin, psykiatri og folkehelse vil muligheten for å følge familiære forhold over mange generasjoner være en verdifull kilde til studier av arvelighet av sykdommer og lidelser.

Noen av de viktigste datakildene, slik som folketellingene fram til 1910, er allerede gjort tilgjengelige ved hjelp av databehandling. Mens de statlige folketellingene altså er sperret for annet enn statistisk bruk i hundre år, kan dåpslistene anvendes fram til 1930, og data om døde og viede i prinsippet fram til i dag. Dette gjør det aktuelt å transkribere de kirkebøkene fra perioden inntil 1930 som nå er gjort tilgjengelig som bilder via Digitalarkivets hjemmesider slik at de kan inngå i det historiske befolkningsregistret. Til dette vil det være både realistisk og nødvendig å mobilisere til frivillig innsats fra bl.a. historielag og slektsforskere, i forlengelsen av det vellykkede samarbeidet på dette feltet som i mange år har pågått mellom DIS-Norge og Riksarkivaren. Slik kan vi både bygge et historisk befolkningsregister som dekker hele landet og som åpner opp for historisk-demografisk forskning etter år 1900.

Det er enighet om at folketellinga 1910 vil stå sentralt ved opprettelsen av et slikt register, fordi den er transkribert til maskinleselig format og vil bli stilt til allmenn disposisjon for mange typer bruk i desember 2010. Denne tellinga inneholder fødselsdato, og all erfaring viser at dette gjør det lettere å knytte til data fra andre kilder. Mange dåps- vielses- og konfirmasjonslister fra 1800-tallet inneholder fødselsdato, og i den grad disse er transkribert kan de lenkes til 1910-tellinga. Begravelseslistene i kirkebøkene på 1900-tallet og senere dødsregistre kan også lenkes til ved hjelp av tilsvarende metoder. Mye av dette arbeidet er det mulig å automatisere, fordi vi også har tilgang til lister med standardiserte navn, men det er også aktuelt at slektsgranskere og andre interesserte bidrar til lenkingen via Internett. Det foreligger allerede lokale registre for Rendalen i perioden 1733 til 1910 og for Asker i perioden 1801 til 1870 som er stilt til disposisjon for prosjektet av henholdsvis Sølvi Sogner og Eli Fure. Disse vil bli utvidet fram til 1960. Dessuten er materiale for flere kommuner, blant annet Sula i Møre og Romsdal, helt fram til i dag bearbeidet i datasystemet Busetnadssoge for produksjon av gårds- og slektshistorieverk. Prosjektet vil stille materialet fra disse pionerkommunene til disposisjon for forskning. Prosjektet vil og vurdere utnyttelse av de kommunale folkeregistrene som ble ført fra 1906 i Kristiania, og som etter en rekke utvidelser i 1960 dekket ca. halvparten av landets befolkning, men dette anser vi som lite realistisk. Pga. den store mengden informasjon i de gamle papirbaserte registrene som da måtte dataregistreres og som ikke i noe fall kan bli landsdekkende, vil vi nok primært basere det nye historiske dataregistret på annet kildemateriale. Især vil det videre arbeid med folketellingene 1920 til 1950 vil utredet, blant annet fordi disse gir grunnlag for å vurdere representativiteten til de delene av befolkningsregistret som etter hvert stilles til disposisjon. Folketellingene fra 1960 og framover er allerede tilgjengelige hos Statistisk sentralbyrå.

Å dataregistrere andre kilder, især kirkebøkene for resten av landet vil kreve store ressurser. Men med så mange interesserte bidragsytere både i inn- og utland vil det foreslåtte befolkningsregistret fungere som en sentral hvor de historiske persondatakildene kan kombineres og utnyttes etter hvert som de blir tilgjengelige, selvsagt så lenge bruken skjer innenfor gjeldende lover og retningslinjer.

Hovedansvarlig for prosjektet er Universitetet i Tromsø ved Registreringssentral for historiske data. Samarbeidspartnere i Norge er Riksarkivet, Statistisk sentralbyrå, Norsk Regnesentral, Norsk lokalhistorisk institutt, Høgskolen i Volda, Nasjonalt folkehelseinstitutt, Universitetet i Oslo.

Gunnar Thorvaldsen,

Registreringssentral for historiske data