 |
 |
 |
 |
 |
 |
 Eilert Sundt |
Registreringssentral for historiske data har gjort
Eilert Sundts verker mer tilgjengelig for bruk i forskning og undervisning.
I stedet for trykte utgaver, har siktemålet vært å gjøre Norges første -
og største - samfunnsforsker tilgjengelig via Internett.
Utgangspunktet for de optisk leste tekstene er serien med verker i utvalg (11 bind)
som Gyldendal Norsk Forlag ga ut på 1970-tallet.
Redaktørenes forord er imidlertid ikke tilgjengelig, da disse er beskyttet av opphavsrett.
Opphavsretten gjelder ikke for Sundts skrifter siden mer enn 80 år er gått
etter hans død.
|
|
Kort om Eilert Sundt
Sundt, Eilert, 1817—75, samfunnsforsker og prest. Hadde
statsstipendium 1848—69 for å studere landstrykere, etter hvert
utvidet til å omfatte hele den sosiale tilstand i Norge. Sogneprest i
Eidsvoll 1870; red. for Folkevennen 1857—66; stiftet Oslo
Arbeidersamfund 1864. "Eilert Sundts lov" om variasjon i
fødselskullene har hatt stor betydning. Omfattende sosiol.
forfatterskap, bl.a. Beretning om Fante- el. Landstrygerfolket i
Norge (1850), Om Sædeligheds Tilstanden i Norge (1857), Om
Rensligheds-Stellet i Norge (1869).
Kilde: Caplex
|
Pipervikens Strandgade
i 1890, tegnet av
Theodor Kielland-Torkildsen. |
| |
|
|
Nedlastbar access-fil som inneholder grunnlagsmaterialet for
Eiler Sundts undersøkelse om Piperviken.
(Access '97, 322 KB)
|
| Sekundærlitteratur om Eilert Sundt |
 |
|
|
Bilder og kart fra Piperviken og Ruseløkbakken
Bilder med undertekst er hentet fra Menz Schulerud:
Piberne og pigerne i Vika (1963). (Unntatt det siste kartet.) |
 |
Pipervikens Strandgade i 1890, tegnet av Theodor Kielland-Torkildsen. |
 |
Bildet fra 1860-årene gir et godt inntrykk av det opprinnelige Piperviken, som begrenses
av Skolegaten, Fridthof Nansens plass, Otto Sverdrups gate, Tordenskiolds gate og Rådhusplassen |
 |
I 1879 er Piperviksbryggene fremdeles meget primitive, men efterhvert
blir de utbedret. I forgrunnen losses sten til byens kaier og gater som nu skal brolegges for den økende trafikk. |
 |
Husene i Sjøgaten var pene og borgerlige nok som bakgrunn for velkomstseremonier for notable
gjester, men det som lå bakenfor skulle helst ikke vises frem. Her er rivningen et ugjenkallelig faktum. |
 |
Piperviken - den gamle bebyggelsen (grønt) i forhold til den nye. |
 |
Kart over Kristiania. Udgivet av Byens Opmaalingsvæsen 1900. (Utsnitt) |
|