Til hovedsiden


Søk i:
Folketellinger
FT avansert
Kirkebok
Matrikkel1886

Dokumentasjon
Eilert Sundt

Linker
Adresser


tr
tr tr
tr
tr English

RHDs brødre og søstre

Fra: Heimen nr 1 / 1994
Av: Gunnar Thorvaldsen

Mange av Heimens lesere er sikkert kjent med at det ikke bare er Registreringsentralen som kan levere databehandlet informasjon til bruk i lokalhistorisk virksomhet. Bibsys har for eksempel oversikt over mye av litteraturen, og mange enkeltpersoner og lokalhistorielag har bygd opp mindre kildesamlinger vha sine PC'er. Her vil jeg beskrive to større tiltak, som begge databehandler materiale av stor lokalhistorisk interesse.

Det prosjektet som i sin målsetting har mest til felles med RHD, har Televerket kalt for Teleslekt (jfr omtale i Heimen 1993-2). Denne avdelingen innenfor Televerkets nye muligheter (TNM) har som primær forretningside å selge datatjenester til slektsgranskere. Man står i ferd med å opprette en database, som vil bestå av opplysninger fra folketellinger og kirkebøker fra hundreårsskiftet og bakover. Televerket har engasjert om lag 50 mennesker til å registrere data, noe som betyr at 1900- tellinga vil være maskinlesbar for hele landet i løpet av neste år. I tillegg vil man etter all sannsynlighet ta inn i databasen de kildene som RHD, Historisk institutt i Bergen (1801-tellinga) og andre allerede har registrert. Forhåpentligvis kan slektsgranskere og andre med et minimum av dataferdighet i løpet av året koble seg opp mot Teleslekt og foreta interaktive søk i databasen. Dette vil forutsette at man tegner abonnement, for alle TNM-prosjektene er kommersielle og må ha inntekter for å kunne bestå i det lange løp. Dessuten vil man selge bokutgaver av kildene og sannsynligvis disketter. RHD tar sikte på å være bindeledd mellom Teleslekt og de forskere som trenger spesiell bearbeiding av deres databehandlede kilder.

Dokumentasjonsprosjektet ble i sin tid startet ved det Historisk-filosofiske fakultet ved Universitetet i Oslo. Fra 1992 er det et nasjonalt prosjekt hvor de humanistiske miljøene ved alle de fire universitetene samarbeider. Målsettingen er å dataregistrere de store samlingene og arkivene med humanistisk forskningsmateriale som befinner seg ved HF-fakultetene og universitetsmuseene. Det innebærer at en rekke fagområder er involvert. Store ressurser går nå med til å legge inn ordboks- og dialektmateriale fra hele landet, for eksempel Trønderordboka. Stedsnavnsamlingene er en annen hovedpillar i prosjektet der dataregistreringen har kommet godt i gang. Registrering av arkeologiske funn og gjenstandsmateriale er et tredje felt av stor interesse for lokalhistorikere. Prosjektledelsen tar sikte på å knytte de ulike datasamlingene sammen, slik at de for brukerne framstår som en stor integrert database. Slik skal man for eksempel kunne få fram etymologisk informasjon om et gårdsnavn og enkelt kunne gå videre til hva slags arkeologiske funn som er gjort på gården. Slike databaser er fullt realiserbare, men jeg tror man skal være forsiktige med å spå tidspunkt for ferdigstillelse. Dokumentasjonsprosjektet har opprettet en rekke databaser, de største i Rana, Fauske og Kirkenes. Sammen har de mellom 150 og 200 mennesker engasjert. Også dette er ikke-akademisk arbeidskraft, så for å sikre kvaliteten er det bestemt at man skal ha en vitenskapelig assistent for hvert fjerde årsverk som går til registrering.

Summa summarum er nå henimot 300 mennesker sysselsatt med registrering og bearbeiding av humanistiske data i Norge. Store datamengder blir gjort tilgjengelige for rasjonell bruk utenfor de samlinger og arkiver man tidligere var avhengig av å besøke. Ikke minst bør dette inspirere til intensivert bruk innen lokalhistorisk forskning!


Registreringssentral for historiske data
Universitetet i Tromsø, N-9037 Tromsø
Oppdatert: 10. november 2004