Til hovedsiden


Søk i:
Folketellinger
FT avansert
Kirkebok
Matrikkel1886

Dokumentasjon
Eilert Sundt

Linker
Adresser


tr
tr tr
tr
tr English

Lokalhistoriske datakilder

Fra: Heimen 1/1998
Av: Gunnar Thorvaldsen

For lokalhistorikere har datamaskinen mest vært et hendig verktøy ved utforming av manuskripter og ordning av kildemateriale. Som regel dreier det seg om å bearbeide informasjon som I utgangspunktet finnes på papir og som etterpå er gjort maskinlesbart ved avskriving. Under arbeidet med nyere tids historie blir det etter hvert aktuelt å utnytte kildemateriale som i utgangspunktet er skapt vha datamaskin. Analogt med tradisjonelt kildemateriale, vil også deler av de elektroniske variantene være skapt på lokalt eller regionalt nivå, i kommunal og fylkeskommu~ nal administrasjon, i det lokale næringslivet og av lokale organisasjoner. Eksempler på materiale er regnskaper, databaser med oversikt over medlemmer og ansatte, journaler og selve korrespondansen. Spørsmålet er så om disse kildene blir oppbevart for framtida på en tilfredsstillende måte.

Et nærliggende alternativ har vært å ta papirutskrifter av datafilene og oppbevare utskriftene sammen med de tradisjonelle arkivsakene. For den utgående brevposten er dette på mange måter et godt valg fordi det er en sikker lagringsform og muliggjør arkivering sammen med inngående post. For regnskaper og databaser er papirkopier imidlertid et dårlig alternativ. Utskriftene blir plasskrevende og uoversiktlige. Dessuten forsvinner mulighetene for å gjøre datamaskinelle beregninger, sorteringer og ulike analyser.

"Forsvinne" er et stikkord i denne sammenhengen. De vanlige måtene å lagre datamateriale på er lite bestandige. Disketter bør vi ikke stole på mer enn et par år, magnetbånd kanskje i et par tiår - i heldigste fall. Platelagret, den såkalte harddisken i maskinen, har ukjent levetid. Kanskje overlever den resten av maskinen, kanskje "krasjer" den i morgen. Å ta kopi av data på CD-romplater er et godt og rimelig alternativ, de bør vi kunne stole på i tiår framover - skjønt det har vært satt spørsmålstegn ved disse platene også. For sikkerhets skyld bør vi produsere friske kopier med noen års mellomrom.

Viktigere enn teknikk er imidlertid faste rutiner for lang tids oppbevaring av data. Det hjelper framtidige lokalhistorikere lite å få siste versjon av eiendomsregistret på elektronisk fonn dersom den har blitt oppdatert slik at informasjon om tidligere bruksdeling er borte. I databransjen er det vanlig å bruke bånd til sikkerhetskopiering om igjen, slik at den gamle informasjonen blir slettet. Det holder ikke for historiske formål. I alle fall årlig må det derfor tas ekstra kopier av de aktuelle datafilene, og disse må lagres sammen med dokumentasjon av innholdet. For det hjelper lite å stille datamateriale til disposisjon en gang i framtida dersom ingen vet hva magnetbåndene eller CD-platene inneholder.

Vi må regne med at det var de viktigste registrene som først ble gjort til gjenstand for databehandling på 1960- og 1970-tallet, og at vi nå er inne i en kritisk fase hvor nettopp disse arkivsakene forsvinner pga avmagnetisering. I den grad det fins sikkerhetskopier har Riksarkivets edb-avdeling truffet tiltak, men de publiserte oversiktene over avleverte edb-arkivalia inneholder utelukkende materiale fra sentrale offentlige etater. Nå inneholder disse kildene, f eks skatteligninger og boligregistre, selvsagt informasjon av lokal interesse. Men datamaterialet som blir produsert lokalt er mye rikere, og helt nødvendig for en fyldig framstilling av den nyere tids lokalhistorie. Et ytterligere moment er at framstillinga av det kompliserte, moderne samfunnets historie er arbeidskrevende, slik at lokalhistorikeren trenger den hjelp hun kan få, også i form av søkbart kildemateriale som kan analyseres vha datamaskin.

For å hindre slitasje på originalkildene, er det i dag vanskelig for en lesesalsgjest å få se annet enn filmkopier av lokalt produsert kildemateriale som f eks kirkebØkene. Av samme grunn er det strenge restriksjoner på kopiering av de samme kildene. På denne bakgrunnen synes det som om bevaring av like viktig lokalt kildemateriale i elektronisk form gis for lav prioritet.


Registreringssentral for historiske data
Universitetet i Tromsø, N-9037 Tromsø
Oppdatert: 10. november 2004