Til hovedsiden


Søk i:
Folketellinger
FT avansert
Kirkebok
Matrikkel1886

Dokumentasjon
Eilert Sundt

Linker
Adresser


tr
tr tr
tr
tr English

Utdrag av Sølvi Sogner: Folkevekst og flytting. En historisk demografisk studie i 1700-årenes Øst-Norge. Oslo 1979

Kildegrunnlaget II: Folketellingen i 1769

Folketellingen av 1801 er rik på detaljerte opplysninger og er en meget benyttet kilde. Norges eldste folketelling av 1769 derimot har mer summarisk karakter, hvilket gjør den mindre anvendbar. Den blir ofte forbigått i taushet, hvis den ikke blir direkte underkjent. Den fortjener å drøftes nærmere. (1)

Tre hovedstadier synes å kunne skjelnes. i oppfatningen av dens kildeverdi. 1. G. C. Oeder, som fikk i offentlig oppdrag å bearbeide tellingen da den i sin tid forelå, har formulert en rekke innvendinger mot den av generell karakter. 2. A. N. Kiær som i slutten av forrige århundre bearbeidet de norske tallene på vegne av Statistisk Sentralbyrå, inntok en generelt aksepterende holdning. 3. Moderne demografer - H. Gille og M. Drake - har ansett 1769-tellingen som mindre pålitelig, og har foretatt sine beregninger av 1700-talls folkemengder i Norge ut fra 1801-tellingen og de årlige tall for fødte og døde. (2)

Michael Drake er den som sist, og ut fra særnorsk og velbegrunnet utgangspunkt har diskutert 1769-tellingen. Han forteller (3) at A. N. Kiær aksepterte tellingen som stort sett korrekt: "The only reason for doing his seems to have been the fact that the excess of births over deaths for the period 1769-1801 was almost the same as the amount by which the population in the census of 1801 exceeded that in the census of 1769". Umiddelbart virker ikke dette som noe dårlig argument. Men Drake viser it dette er et holdbart synspunkt bare så lenge man holder seg til de nasjonale totaltall. Selv løser han som førstemann opp tallene og stiller le fire stiftene opp mot hverandre. Da viser det seg at det gode samsvaret mellem tallene for hele landet bare kan forklares ved et høyst forskjelligartet vandringsmønster - de tre sørlige stiftene må til sammen ha avgitt like mange utflyttere som det nordlige stift har mottatt av innflyttere, i en størrelsesorden av 18-19.000 mennesker.

Så kan ha vært tilfelle - det er endog sannsynlig (4) - og 1769-tellingen kan betraktes som korrekt også på denne bakgrunn. Men siden 1769-tellingen er omfattet med skepsis, og når den tilsynelatende harmoni mellom naturlig og reell tilvekst 1769-1801 for landet som helhet viser et så uensartet vandringsmønster i de forskjellige stiftene, vil man søke etter bedre begrunnelse for at dette virkelig er den utvikling som har funnet sted. Hvis den da har funnet sted.

Denne begrunnelse bør søkes med utgangspunkt i stiftene. En vilkårlig tilpasning av stiftstallene for å få dem til å harmonere med de nasjonale tall, er ingen farbar vei. Drake foretar en slik tilpasning: Han postulerer at folketellingen av 1769 var undertallig med ca. 19.000 personer, og disse fordeler han på de enkelte stift. Viktigste hensyn han har tatt under fordelingen, er å neddempe den tilsynelatende kolossale innflyttingen til Trondhjem stift i 1700-årene, sett på bakgrunn av 1800-årene. (5) En slik framgangsmåte kan gi tilsynelatende tilfredsstillende resultater for landet som helhet. Men på det nåværende kunnskapsstadiet er tiden inne til å ta neste skritt: Etterprøve tallene for de enkelte stift. Når de enkelte stift er analysert for seg, vil det være naturlig å vende tilbake til det nasjonale plan og sette de enkelte brikkene i puslespillet sammen.

Drakes tall for Akershus stift er avveid på bakgrunn av hensynet til Trondhjem stift og helheten. I det følgende vil Akershus stifts tall bli avveid ut fra dets komponenter, prostiene og eventuelt prestegjeldene.

Demografens ønske om en naturlig avsluttet enhet som basis for undersøkelsen - en lukket befolkning eller en befolkning med skikkelige opplysninger om inn- og utflytting - støter an mot de mange problemer kildene reiser. 1700-årene mangler statistiske kilder i moderne forstand, ensartet massemateriale innsamlet etter enhetlige prinsipper. 1700-årenes statistikk må lages ut fra vanlige historiske aktstykker. Folketellingen av 1769 i Akershus stift ble utført av godt over hundre sogneprester på landet og av 15 kjøpsteders magistrater og byfogder, med tellingsmenn iallfall i byene. Disse hadde mottatt meget magre instrukser om fremgangsmåten under arbeidet, og har i tvilstilfelle måttet falle tilbake på sin egen oppfinnsomhet. Hver enkelt utfylt tabell har krav på å bli bedømt som et enkeltstående dokument.

Formålet er å finne ut om tallene for Akershus stift ifølge tellingen 1769 er akseptable. Den konklusjon som framkommer, kan ikke uten videre overføres til de andre norske stiftene, da disse likeledes må bedømmes ut fra sine egne forutsetninger.

Folketellingsmaterialet fra 1769 er oppbevart i Riksarkivet i Oslo. Det består for Akershus stifts vedkommende av:
1 spesialtabell for bergstaden Kongsberg,
14 spesialtabeller for de enkelte kjøpsteder,
2 generaltabeller (noe forskjellig utformet) for de 14 kjøpsteder,
114 spesialtabeller for de enkelte prestegjeld (landdistriktene av disse når kjøpsteder utgjorde del av prestegjeld),
15 tabeller for de enkelte prostier (landdistriktene av disse),
1 generaltabell for landdistriktene.

Sammen med listene ligger følgeskrivene fra biskop og stiftamtmann ved innsendelsen til København.

27. mai 1769 utgikk brev fra Rentekammeret i København til stiftsbefalingsmann Storm og biskop Nannestad i Akershus stift. Brevene er av samme innhold. Kongen vil allemådigst være underrettet om folkemengden i sine riker og land, etter alder og stand. Om begrunnelsen for at tellingen iverksettes heter det bare at det skjer "i henseende til de nyttige Forandringer og Indrættninger, hvortil en nøyagttig Kundskab om Folketallet, og Forholdet deraf udi adskillige Stænder i en Stat kand give Anledning". Tellingsdagen skal være 15. august. Alle dokumenter i saken skal være sendt til Danmark innen 31. oktober. Noen sendrektighet utover det vil ikke tåles. Framgangsmåten kan man lese seg til av de vedlagte trykte tabeller som skal utfylles. Er noen i tvil om hvordan han skal gå fram, må han ikke med forespørsler og korrespondanse oppholde sakens gang, men gå fram etter beste vitende og "mueligste" nøyaktighet, og heller legge ved anmerkninger om sin tvil. Stiftsbefalingsmannen får 20 eksemplarer av tabellen, og disse skal videresendes til kjøpstedenes magistrater, eller hvor ingen magistrat fins, til byfogdene. Biskopen får 170 eksemplarer av tabellen, og disse skal videresendes til sogneprestene på landet. De innkomne, utfylte tabeller skal så av stiftsbefalingsmann og biskop legges til grunn for utarbeidelsen av en generaltabell in duplo, for land og kjøpsteder respektive, og alt materiale så innsendes til København. (6)

Alt 2.-3. juni sendte Storm brev til samtlige magistrater og byfogder om tellingen. Det skal utnevnes to pålitelige menn for hvert "kvarter" i byen: Disse skal gå fra hus til hus og telle opp folk slik skjemaet viser. Arbeidet skal begynne så tidlig i august at det er avsluttet den 15de,- og "forretningene" innlevert til magistrat og byfogd innen den 18de august. Disse skal så fylle ut tabellene, som så "vedbørlig underskrevne og attesterede" skal være stiftamtmannen i hende senest 1. september. Generaltabellen skal han selv så utferdige. Noen ytterligere forklaring angående utfyllingen har stiftamtmannen ikke innlatt seg på. (7)

31/8 måtte han purre på Christiania magistrat, 2/9 på byfogdene i Tønsberg og Holmestrand, men alle tabellene ser ut til å være kommet greitt inn. (8) Alt 16. september, en og en halv måned før fristen, får Storm tabellen av sted til København. I følge hans eget følgeskriv har han på egen hånd utarbeidet en ekstra generaltabell som viser yrkesfordelingen i hver by for seg, samt tilføyet en ekstra oppsummeringsrubrikk på den egentlige generaltabellen slik at man kan se totalsummen for hver kjøpstad for seg uten å gå omveien om spesialtabellene.

Enda mer detaljert kan biskop Nannestads administrative tiltak i sakens anledning iakttas i kildene. Han er stadig noe senere ute enn stiftamtmannen, men har da også et mer byrdefullt verv. Som Storm. får han tabellene oppsendt fra København 2. juni (9) , men først 9.-10. juni går hans sirkulærskrivelse til prostene ut. Prostene skal underrette sogneprestene på landet. Men Nannestad skriver samtidig til sogneprestene i byene i tilfelle det skalle ligge noe anneks eller noen bondegårder på landet under deres bykall. Ingen tellingsmenn skal oppnevnes: "Hver Præst maa med største Agtsomhed tegne Tallet i hver Rubrique og tilstille mig Tabellen strax efter den 15. Aug. ufeilbarligen". Selv skal han så forfatte generaltabellen for stiftet. Noen detaljerte råd om utfyllingen gir heller ikke biskopen. Uttrykkelig sier han fra at han vil ikke ha noen skriverier om saken, "men enhver efterleve hvad som er befalet paa Tabellen, finder nogen noget tvivlraadigt, tegner han det, og sender det efter den 15. Aug. med Tabellen". (10)

Så har da tabellene kommet tilbake til biskopen over en periode som strekker seg fra 22. juli til 14.oktober. Bispens generaltabell er datert 31. oktober - fristens utløp - men følgeskrivet derimot går ut 2. desember, med biskopens dype beklagelse over at "dermed saa. længe over den foreskrevne Tid er fortøvet". Grunnen er "Uformodentlige Hændelser ved tvende Sendebud hvor Posten ikke gaar, ved hvilke tvende Tabeller ere forkomne".

Noen oppstilling pr. 15. august kan altså dette knapt sies å være. Innleveringen av tabellene kan følges i biskopens journal. Dels er de kommet pr. post, dels er de personlig overlevert. Det prostelige mellemledd er ikke alltid respektert, men presten har levert inn tabellen direkte til bispen.

Biskopens personlige omsorg for tellingen ser dessverre ut til å ha innskrenket seg til kontroll med at ytre formalia var i orden. 2. september lar han utgå en nokså brysk sirkulær-skrivelse som åpner med ordene: "Med megen forundring har jeg modtaget en stor Deel af de anbefalede Tabeller, da det er mig ikke muligt at begribe hvorfra saa adskillige Tanker kunde hænteres i en tydelig og klar Sag". Han vil ha tilbake utfyldte Originaltabeller, ikke kopier, og de skal være undertegnet og datert 15. august. Og han vil ha orden i forretningsgangen, dvs. innlevering via prostene. De fleste har forbigått "deres foresatte Provster efter den brugelige Egensinnighed, hvorved Provsterne saa ofte hindres, naar de ikke vide, enten saadant er directe indsændt eller ikke". Det eneste punkt av innholdsmessig art som biskopen berører, er at hos enkelte er alle militære blitt utelatt, hvilket er en feil. (11)

Heller ikke prostene har forsøkt å utøve noen innflytelse på gjennomføringen av tellingen. De har bare spilt rollen som postiljong, og altså knapt nok det. Prosten Glatved i Nedre Borgesyssel. var initiativrik nok til å tilby seg å sette opp en prostitabell for sitt embetsdistrikt. Og gjorde det. Men han har ikke forsøkt å få uniformitet i prestenes tabeller. Verken hans prosti-tabell eller de øvrige 14 prostitabeller, som åpenbart må være forfattet under ett hos biskopen, bærer preg av annet enn kritikkløs sammenstilling av prestenes tall.

Innledningvis ble nevnt at 1769-tellingen ikke alltid er blitt ansett for å være helt pålitelig. Opphavsmannen til denne oppfatningen synes å være botanikeren og statistikeren,, stiftamtmann G. C. Oeder. Han var den første som gikk inn på tellingen. Senere har skeptikerne nøyd seg med å overta Oeders argumentasjon mot den, uten å foreta noen nyvurdering. A. N. Kiær som godtok tellingen i det store og hele, er dessverre ofte lite eksplisitt, selv om han er mindre anonym enn mange andre statistikk-makere bak sine autoriserte tall-kolonner. En drøfting av 1769-tellingen for Akershus stift starter på bar bakke, og med naturlig utgangspunkt i Oeders innvendinger.

Oeders bearbeidelse av tellingen har ikke direkte nytte for det aktuelle formål. Han sammenligner de enkelte delene av dobbeltmonarkiet, og her gjelder det Akershus stift. Flere steder har Oeder vanskeligheter med tallene, og sukker oppgitt: "Das begreife ich nicht". Han lanserer en rekke generelle imwendinger mot tellingens korrekthet. Disse innvendinger kan ikke gå upåaktet hen. Er de så alvorlige at tellingen av den grunn må falle? Og er de nødvendigvis gyldige for Akershus stift?

Oeder hadde fått i oppdrag av Rentekammeret 18. april 1770 å bearbeide det innkomne folketellingsmateriale, og oppdraget var fullført i 1772. Selv om materialet nok var bearbeidet med tanke på internt bruk, har han ifølge sine egne ord fått tillatelse til å offentlig gjøre arbeidet i 1789. (12) Så sentralt Oeder er plassert i bildet, og så nær i tid til selve begivenheten - er det klart at hans ord må veie tungt.

Hvilke hovedinnvendinger har han så mot tellingen?

Han er usikker på antallet militære som er utelatt: "Theils hat man den ganzen Kriegsetat Übergangen, der Himmel weis, aus welcher Staatspolitik".

Tidspunktet for tellingen - 15. august - er uheldig valgt. Mange må være midlertidig fravæende, særlig sjøfolk og fiskere.

Folk kan ha vært "kopfscheu", d.v.s. forsøkt å unndra seg og sin familie fra tellingen p.g.a. ekstraskatten av 1762, som var en koppskatt. og rammet folk individuelt, og nå fryktet de en lignende beskatning.

Tellingen burde ha foregått hus for hus, "durch eine unrrittelbare Veranstaltung der nächsten obrichkeitlichen Person". Man kan ikke være sikker på om mange enkeltindivider er blitt telt opp to ganger og andre helt forbigått. Tellingen var jo ikke nominativ.

Skjemaet var dårlig innrettet og innbød til misforståelser.

Og likevel, trass i alle innvendinger, konkluderer Oeder med disse ord: "...die Listen sind unvollständig und mangelhaft ... sie bleiben aller Mängel unerachtet, ein Hauptdokument zur Dänischen Statistik".

De forskjellige innvendingene må drøftes.

Når det gjelder antall militære som er utelatt, står det klart i de trykte tabellene at unndras fra tellingen skal bare "... de udi Tieneste værende gevorbne Ryttere, Dragoner og Soldater, sam t de ved de nationale saavelsom gevorbne Regimenter staaende Under-Officerer og Tamburer, for deres egne Personer". Deres hustruer og barn skal derimot telles med.

Dette punkt er blitt misforstått av tre prester i Akershus stift - i Lier, Skoger og Fet. De har utelatt også de nasjonale soldatene. Som nevnt ovenfor, er dette det eneste punkt av innholdsmessig art som biskopen har kommentert, og alle de tre tilfellene er blitt rettet opp.

Problemet blir da bare å anslå antall vervede soldater i tjeneste,, antall underoffiserer og tamburer ved de vervede og ved de nasjonale regimenter. Det er vanlig etter AN. Kiær å sette denne gruppen militære til 4.000 for Norges vedkommende. Noen begrunnelse for tallet 4.000 er ikke gitt, mm et lite håndskrevet notat, innlagt i Statistisk Sentralbyrås manuskript til trykking av 1769-tellingen, sannsynliggjør at man bygger på M. B. Tvethes, Norges Statistik, Chra 1848, s. 321. Tallene refererer seg til 1763, og er rundet av oppover (ligger på maksimalt 3333). (13) Kildene gjør det mulig å kontrollere tallet:

1 1769 hadde Norge to vervede regimenter, det nordenfjeldske gevorbne infanteriregiment og det søndenfjeldske gevorbne infanteriregiment. Regulær full oppsetning var 59 vervede soldater i tjeneste pluss 8 underoffiserer og tamburer pr. kompani, og hvert regiment bestod av 14 kompanier, d.v.s. 1.652 vervede soldater og 224 underoffiserer og tamburer, i alt 1.876 mann. (14) Det norske artilleridetasjement bestod av 150 underoffiserer og menige, alle gevorbne. De nasjonale styrker bestod etter den nye hærordning av 1/5 1769 av 4 dragonregimenter, hvert med 8 kompanier, 13 infanteriregimenter,, hver med 12 kompanier, og 10 skiløperkompanier, i alt 198 kompanier. Hvert kompani hadde 7 underoffiserer og tamburer, i alt 1.386 mann. (15) Samlet for hele landet blir dette i alt 3.412 mann, som alle skulle holdes utenfor tellingen, og som må legges til. Akershus stifts andel utgjøres av Søndenfjeldske gevorbne infanteriregiment, halve artilleridetasjementet, 3 dragonregimenter, 6 1/2 infanteriregimenter og 7 skiløperkampanier,, i alt 1.780 mann.

Når de utelatte militære skal legges til, blir spørsmålet hvilken aldersklasse de skal settes i. En mønstringsrulle for et av de gevorbne regimentene tyder på at gjennomsnittsalderen for underoffiserer, tamburer og menige ligger mellom 24 og 32 år, (16) og alle settes inn i denne aldersgruppen på alderspyramiden for stiftet. Uten dette tillegget ville pyramiden ha fått et unaturlig innhakk, jfr. s. 38 Diagram 1. (17)

Diagram 1: Befolkningspyramide

De ovenfor nevnte militære skulle etter ordre holdes utenfor tellingen. Hvordan forholder det seg med sjøfolk og fiskere, som kan være blitt utelatt av vanvare? Dersom mange mannfolk var på sjøen i august 1769 og er blitt utelatt av den grunn, skulle man vente at de hjemmværende kvinner er overtallige. I en innlandsbygd skulle ikke noe slikt misforhold oppstå.

I 30 prestegjeld i de seks kystprostiene i Akershus stift omtales sjøfolk og fiskere, og disse fordeler seg slik:

  Menn Kvinner
Voksne 1.666 1.388
Barn 1.778 1.715
Sum 3.444 3.103
     

Mannfolk er i flertall, og kjønnsproporsjonen er 111. Kvinnene er i mindretall, og de dro ikke på sjøen. Grunnen til den overraskende høye kjønnsproposjonen er sannsynligvis at det er mange ugifte unggutter blant voksne menn; det er bedre balanse blant barna. Kjønnsproporsjonen for hele befolkningen i de samme 30 prestegjeld, for aldersgruppene 8-48 år, er helt normal, 91,4, og tåler sammenligning ned 28 innlandsprestegjeld - prostiene Øvre Romerike, Nedre Romerike, Østerdalen, Toten og Valdres - hvor den tilsvarende kjønnsproporsjonen er 91,8. Det synes derfor ikke å være grunnlag for å regne med at sjøfolk og fiskere er blitt utelatt ved tellingen i Akershus stift i 1769. (18)

På dette tidspunkt kan det være naturlig å drøfte kjønnsproporsjonen for hele stiftet i 1769. Utelatte militære er kommet med, sjøfolk og fiskere er på plass. Befolkningstallet burde ikke vise skjevhet i kjønnsproporsjonen. Det er 151.672 menn og 165.252 kvinner i stiftet. Det gir en kjønnsproporsjon på 91,8. Det er nøyaktig samme tall som i 1801. (19) Det er lavere tall enn etter 1825, men det er den eldre perioden det er naturlig å sammenligne med. Tilsvarende tall for Sverige er enda lavere - 1770: 91,2, 1800: 91,3. (20) Dersom tallene 1 1769 ikke er pålitelige, skyldes det ikke skjev kjønnsfordeling.

Det bringer fram spørsmålet om folk har forsøkt å unndra seg tellingen, eller rettere sagt am de har klart det dersom de har forsøkt. Ingen kilder eksisterer som kan avgjøre dette spørsmålet. Man kan bare ha mer eller mindre vel funderte synspunkter på det. Oeder sier at folk var "kopfscheu" etter Ekstraskatten av 1762. Det er mulig. Likevel skulle det forhold at Ekstraskatten var blitt innkrevet siden oktober 1762 og fortsatt ble innkrevd mens folketellingen pågikk, snarere styrke muligheten for at tellingen ble korrekt, enn det motsatte. De samme personer som stod bak folketellingen 1769 -sognepresten på landet og byfogd og magistrat i byene - stod også bak hovedmanntallene fra 1762. Ikke nok med det: I følge §7 i forordningen am ekstraskatt av 23/9 1762 skulle de føre månedlige av- og tilgangslister over alle forandringer i manntallet, og de gjorde det. For enhver forbigått antegnelse, forsettlig eller ei, skulle skatten betales for den forbigåtte + 10 rdl. i bøter. Selv om det snart ble innvilget reduksjoner i skatten, kreves den fortsatt inn. Det ligger 7 års trening i kontinuerlig registerføring bak det tellingsarbeidet, som ble utført i sommermånedene 1769. Hvor mange av manntallsførerne i et moderne folketellingsapparat har en slik bakgrunn? Dessuten gjør enda et forhold seg gjeldende når det gjelder ekstraskatt-manntallene som gjør dem særlig velegnet som erfaringsbakgrunn for folketellerne i 1769: De var utarbeidet i et finansielt øyemed. Om den enkelte skattebetaler var interessert i å unndra seg skatten, var staten minst like interessert i å få pengene inn. Staten var i pengenød, og hadde gått til ekstraordinære tiltak. En gjennomgåelse av hovedmanntallene fra høsten 1762 viser stor jevnhet mellom de enkelte fogderiene. Alle over 12 år - med enkelte unntak for militære og fattige - skulle telles med, og manntallene ligger på ca. 2/3 av 1769-tellingen.

I en parentes skal skytes inn at siden det er staten selv som har forlangt tellingen,, og statens autoritet står bak, kan dette ha vært en garanti for at den ble ordentlig gjennomført. Det eksisterer bl.a. en lokal folketelling i Christians amt, trolig satt i gang i 1790 på amtmann Christian Sommerfelts eget initiativ. (21) Tallene for Gudbrandsdalen og Toten og Valdres i 1790 kan sammenlignes med de tilsvarende tall for 1769 og 1801:

  1769 1790 1801
Gudbrandsdalen 25.237 23.549 29.058
Toten og Valdres 24.091 23.653 28.893

Det er ikke tvil om at Sommerfelts tall må være for lave. Alle kilder for øvrig viser vekst i folketallet 1769-1801, og ingen knekk i veksten 1790. Er den lokale telling 1790 blitt tatt mindre høytidelig såvel av tellingsmenn som av folket siden det ikke gjaldt et krav fra statens øverste autoritet?

Oeder hadde innvendinger når det gjaldt framgangsmåten under opptellingen. Nå borger stiftamtmannens ord for at tellingen i kjøpstedene nettopp skulle foregå hus for hus, med to tellingsmenn for hvert kvarter i byen, og kjøpstedslistene er underinndelt, hvilket tyder på at hans anvisninger her ble fulgt. Om tellingen på landet vites mindre. Prestegjeldslistene er underinndelt i hovedsogn og annekser. De ferdige, pent utfylte skjemaene må bygge på forarbeider, og det er vanskelig å tenke seg annet enn at prestene har utført disse husstandsvis, slik hovedmanntallene for ekstraskatten ble ført. Noen nærmere øvrighetsperson enn presten - Oeder etterlyser en slik - når det gjelder dette arbeidet, kan ikke tenkes: Han førte kirkebøkene for menigheten. Om tellingen ikke var nominativ, slik at det er mulig i dag å kontrollere mulige lakuner og dubleringer, er det hevet over tvil at prestens tall bygger på nominativ kjennskap til befolkningen -kirkebøker, ekstraskattens hovedmanntall, månedlige av- og tilgangslister for Ekstraskatten er alle nominative.

Endelig kommer punktet am at skjemaet for tellingen var uheldig innrettet. Det fører samtidig inn i selve realitetsbehandlingen av tellingen.

I denne forbindelse har Statistisk Sentralbyrås bearbeidelse for trykking av folketellingen 1769 vært til stor nytte. Denne ble formodentlig utført ca. 1880, og ligger i manuskriptform i Byråets arkiv. I den innledende tekst heter det at Byrået har sammenlignet tallene 1 1769 med manntallene 1664-66, (22) og folketellingen 1801, og mener at 1769-tellingen i sin alminnelighet må karakteriseres som pålitelig, om det vel kan pekes på uregelmessigheter hva enkelte distrikter angår. "I hvert fald ma man si at oppgavene er værd at offentliggjøre ved trykken, slik som de i hovedsaken foreligger utarbeidet av byraaet". Dette er imidlertid ikke blitt gjort. Noe var imidlertid alt offentliggjort, i professor T. H. Aschehougs Statistiske studier over folkemengde og jordbrug (Kra 1890), der han gjengir Byråets tall for bygdenes samlede folkemengde prestegjeldsvis 1769, sammen med en beregning over folkemengden 1664-66, som også stammer fra Byrået, "men hittil av Byrået ikke er offentliggjort".

Videre heter det at materialet. er kritisk gjennomgått i Byrået, men lite er gjort for å rette på mangler. Man har nærmest bare rettet åpenbare feilsummeringer. Det er derfor liten uoverensstemmelse mellom Byrået og Rentekammerets tall. I følge Rentekammerets tall er Norges samlede folkemengde etter de aldersinndelte tabellene 723.141, mens Byrået har 723.618. Etter de yrkesinndelte tabellene er folketallet 700.068 ifølge Rentekammeret, mens Byrået har 704.755. Dette innebærer ifølge samme forord at 18.863 mennesker eller 2,6% av folketallet ikke er yrkesinndelt. I tillegg kommer at i 23 prestegjeld og 4 byer mangler opplysninger am sivilstatus. (23) Nettopp på dette punkt ligger da også hovedproblemet når det gjelder en vurdering av folketellingen 1769:

Tabellene gir en alders- og kjønnsinndelt oversikt og en yrkesinndelt oversikt over befolkningen. Det iøynefallende og fatale for enhver som vil arbeide med tellingen, er at disse to talloversiktene ikke stemmer overens, slik det er naturlig å vente. Problemet blir: Er dette tilsynelatende rot et uttrykk for at materialet er av en karakter at det helt må forkastes, eller er det mulig å akseptere den ene av listene, eventuelt til fortrengsel for den andre, eller endret etter samhold med tiden?

Det vil bli forsøkt vist i det følgende at alderslistene er de mest pålitelige, med enkelte korreksjoner ved hjelp av yrkeslistene.

Tabellene som ble sendt til utfylling, er helt standardisert. Spesial- og generaltabeller er helt like. Den eneste forskjell som eksisterer, er mellom by- og land-tabeller, og er nødvendiggjort av den naturlige forskjell m.h.t. yrkesgrupper. (24) Hver tabell gir en summarisk oversikt over antall personer av hvert kjønn i 8-års grupper 0-8, 8-16, 16-24, 24-32, 32-40, 40-48, 48 år og over. Så følger en kort rekapitulering av summene for hvert kjønn for hver aldersgruppe, med totalsummen anført for hvert kjønn for seg. Denne delen av tabellen er her kalt "alderslisten". Så følger "yrkeslisten", som innledes med ordene: "Af modstaaende fulde Tal ... Mandfolk og ... Fruentimmer, henhører: ...", og så følger 9 kjønnsinndelte paragrafer. Det er denne delen av tabellen som byr på problemer, men samtidig på muligheter for å løse noen av problemene.

Det er ikke anført noen total summeringsrubrikk for yrkeslisten, slik det er for alderslisten. De som har laget tabellen, har ikke hatt noe dobbelt bokholderi i tankene, selv om tallene kommer i naturlig summeringsrekkefølge. Den ene av paragrafene, §6, omfatter da heller ikke noe yrke, men derimot "alle ugifte personer", og er underinndelt i seks deler, i samsvar med aldersrubrikkene: "av 2. rubr", "av 3. rubr." o.s.v. Dette forhold er bemerket alt av stiftamtmannen i hans følgeskriv. Men han, og vi, venter så at yrkeslisten, når den er summert og de ugifte holdt utenfor summeringen, skal stemme overens med alderslisten. Den gjør den bare ikke, i svært mange tilfelle.

Statistisk Sentralbyrå fant at for landet som helhet viste alderslistene større tall enn yrkeslistene, og konkluderer med at en viss prosent av folketallet ikke var blitt yrkesinndelt. For Akershus stift ser det samme ut til å være tilfelle, ved første overfladiske betraktning av tallene. Men dersom totalsummene splittes opp i deres addender, avdekkes nye sider av saken.

Der viser seg nemlig da at ofte er yrkeslistene større enn alderslistene, men at slike enkelttilfelle blir opphevet ved summeringer da det motsatte forekommer hyppigst. Listene kan endog slå ut i forskjellig retning for de to kjønn. Å velge de største tallene som de mest pålitelige, ville innebære at man snart tok alderslisten, snart yrkeslisten, eller hentet ut mennene fra den ene, kvinnene fra den andre. Det var ingen annen utvei enn å forsøke å vurdere hver enkelt liste for seg.

Byene var enklest. I Fredrikstad, Moss, Skien, Porsgrunn, Brevik, Langesund og Tønsberg var det full overensstemmelse mellom aldersliste og yrkesliste når de ugifte ble holdt utenfor. I Kragerø, Larvik og Holmestrand er det full overensstemmelse mellom listene når de ugifte telles med på yrkeslisten! Umiddelbart ser dette ut som en ulogisk ting å gjøre, men slik de er plassert i tabellen, som punkt 6 i en rekke på 9, kan det ha vært en naturlig ting å gjøre likevel, dersom man tilstrebet overensstemmelse mellom kolonnene på venstre og høyre side av tabellen. I disse tilfellene er da de ugifte ikke blitt yrkesinndelt, men dette forhold generer ikke i denne forbindelse, hvor det gjelder totaltallet for befolkningen på stedet. - I Bragernes er forskjellen mellom listene helt ubetydelig, 2 menn fler på yrkeslisten, 13 færre kvinner. I Strømsø og Predrikshald er alderslistene større enn yrkeslistene. I Christiania har yrkeslisten 130 fler menn, 198 færre kvinner. Dette forhold lar seg ikke alltid forklare, men problemet vil bli drøftet nærmere nedenfor i forbindelse med landdistriktet.

De 114 sogneprestene ser ut til å ha arbeidet selvstendig med oppgaven som er stilt dem. Av og til virker det likevel som om naboprester kan ha samrådd seg noe.

I 31 prestegjeld er det full overensstemmelse mellom listene. I 5 prestegjeld er forskjellen så liten, 10 for hvert kjønn, at den kan ansees som betydningsløs. I 7 prestegjeld stemmer totalsummene for de to listene, men ikke summene for hvert kjønn. Årsaken til dette er trolig feil avmerking for kjønn på yrkeslisten: denne tanke er framsatt i Statistisk Sentralbyrås manuskript. I 7 prestegjeld er de ugifte summert med på yrkeslisten, slik som i tre av kjøpstedene.

I 10 prestegjeld ser det ut til at diskrepansen mellom listene skyldes det forhold at §9, "Hospitals-Lemmer, samt andre Vanføre, gebrekkelige og Afsindige Personer", er blitt holdt utenfor alderslistene. Kanskje man har tenkt seg at disse stod utenfor det aktive samfunn, og derfor var uinteressante, og man har ikke umaket seg med å aldersinndele dem. Men uansett tankegangen bak, av listen for Rakkestad framgår det helt klart at dette har vært framgangsmåten: Her er på yrkeslisten tallene for såvel §6, de ugifte, og §9, de avsindige o.s.v., plassert på papiret klart til venstre for de øvrige, som er summert, og hvis sum stemmer overens med alderslistens sum. I disse 10 prestegjeldene hvor denne framgangsmåte er fulgt, er i alt 973 personer falt utenfor alderslistene, og må legges til for å komplettere folketallet i stiftet 1769.

Prestene har hatt proble= med utfyllingen av yrkeslisten. Dessverre har de bare sparsomt satt randkommentarer som kan kaste lys over hva de har tenkt. Et problem ser ut til å vært hvordan de i en offentlig innberetning skulle tilpasse realiteten til loven: I Oslo, hvor yrkeslisten er langt mindre enn alderslisten, må presten ha hatt store betenkeligheter med å føre opp en realistisk yrkesgruppering. Han fører ingen håndverkere opp på sin liste og kommenterer: "Forresten kan de foreskrevne ordre ikke oppfylles her hvor haandverkere ikke faar lov at nære sig formedelst byens privilegier". Plasseringen av håndverkere har vært problematisk også andre steder. 1 41 prestegjeld er håndverkere i det hele tatt ikke oppført, uten at det av den grunn er tillatelig å slutte at slike ikke fantes. Men problemet for prestene må ha vært at m.h.t. bondehåndverkernes rettslige status, mAtte deres håndverksgjerning være at bierverv. Man var bonde og håndverker, eller dreng og håndverker el.l., og følgelig var det ikke opplagt i hvilken rubrikk presten skulle føre vedkommende. Noen randkommentarer viser dette. I Land, Nannestad, Hobøl, Eidsberg og Kragerø landsogn er ingen håndverkere oppført, med disse kommentarene: "Der er ei andre haandverksmenn, enn bønder selv til egen fornødenhed", "Findes ei i sognet uden ugifte bønderdrenge som dessuden er i bondens tjeneste", "Ingen uden bønder som arbeider for bønder", "Bønderne selv (underforstått: er håndverkere)". "Ere ingen visse uden hva bønder til eget behov kan arbeide". I Løten, hvor det for øvrig er full overensstemmelse mellom listene, er håndverkere oppført, men også her er det tydelig at presten har umaket seg med å presisere at ingen innpass skjer i laugsprivilegiene: "De som haves ere bønderfolk der tillige arbeider paa jordebrug". I tre prestegjeld - Ringebu, Fron og Rendalen - er slike bondehandverkere oppført to ganger på yrkeslisten,, under håndverkere ("Bondehaandverkere" er det spesifisert i margen i Ringebu) og under bønder bønders barn eller tjenestefolk. Dette var også en måte å få gitt uttrykk for yrkets karakter av bierverv på landet; en fulltids håndverker skulle ha borgerskap og være bosatt i by, ifølge loven.

Siden loven var klar i sine bestemmelser når det gjaldt håndverkere, har prestene trolig anstrengt seg noe mer, når det gjaldt disse, for å klargjøre ved randkommentarer sin utfylling av tabellen. Men andre "dobbbelt-yrker" kan tenkes, hvor prestene har hatt de samme vanskeligheter ved utfyllingen av tabellen, men hvor de ikke har følt samme behov for å kommentere. Noen kommentarer fins imidlertid, som sannsynliggjør at §7, "Alle tjenestefolk og dagleiere", og gruppen bønders barn ikke alltid har kunnet la seg avgrense klart mot hverandre. I Eidsberg er tjenestefolk-gruppen påfallende liten, og her er føyd til: "Ere skiftevis hos Forældre, undtagen for hos andre, uden Bondestanden". I Kragerø byliste står det: "Af de ugifte kan og en deel henregnes til tjenestefolk dersom, de ere hos sine forældre og venner og siges tjenesteledige". I Aremark er yrkeslisten helt usedvanlig meget større enn alderslisten. og tjenestegruppen er også påfallende stor; dersom man antar at tjenestefolk også er ført under bønders barn, og subtraherer, oppstår fullt samsvar mellom alders- og yrkesliste for menn, og meget bedre samsvar for kvinner. Dessverre har det ikke vært mulig å finne tilsvarende godt samsvar ellers. Det var heller ikke å vente, da det bare kan ha vært deler av denne gruppen som lot seg plassere under begge paragrafer. Likevel synes denne dubleringen i yrkeslisten å gi en rimelig forklaring som gjør det forsvarlig å akseptere de lavere tall i alderslistene, når yrkeslistens tall langt overgår disse. I 30 prestegjeld hvor alderslistene er større enn yrkeslistene, fins ingen muligheter i det hele tatt for videre kontroll. Når alderslistene er størst, skyldes det formentlig vanskeligheter med å yrkesinndele befolkningen. Ved å akseptere alderslistens tall, har man i dette tilfelle den betryggelse det ligger i å ha valgt de største tallene.

Sammendrag:

De offisislle tallene for Akershus stift ifølge folketellingen 1769 må suppleres med 973 avsindige og gebreklige. Tellingen synes å ha fått dårlig ry med urette. Brukt med kritikk burde den kunne tjene som første faste holdepunkt for folketallet i stiftet. Hundre prosent pålitelig vil aldri noen folketelling kunne bli. Lokale undersøkelser vil kunne videreføre og utdype kunnskapen om tellingen. Inntil videre kan det ikke være riktig å manipulere med den ut fra andre hensyn enn den selv har krav på. (25)

For stiftets totale innbyggertall gjør det ikke stor forskjell hvilke tall man opererer med. De offisielle fra 1769 for Akershus stift er 315.144, ovennevnte med tillegg 317.897, (26) Drakes 320.051.

1. Etter at dette kapitlet er skrevet, er utkommet Ingwer Ernst Momsen, Die allgemeinen Volkszählungen in Schleswig-Holstein in dånischer Zeit (1769-1860). Quellen und. Forschungen zur Geschichte Schleswig-Holsteins. Band 66. Neumünster 1974. Momsen gir en meget verdifull og uttømmende redegjørelse for folketellingen, dens tilblivelse, utforming, omtale i historisk forskning, nedslag i Slesvig-Holsteinske arkiver. De synspunkter som Momsen hevder, understøtter meget godt det som hevdes nedenfor i dette kapitlet.

2. 2. Oeders synspunkter blir drøftet nærmere nedenfor; litteraturhenvisning gis i samme forbindelse. - Kiærs arbeider er vist til i note 8, kapittel 1. Han understøttes av Gunnar Jahn, "Folketellingene 1801 og 1815 og befolkningsforholdene dengang" (i Statsøkonomisk Tidskrift, 43. årg., Oslo 1929, s. 201 ff.) og H. Palmström, "The Census of Population in Norway 1769" (i Nordisk Statistisk Tidsskrift 8, Sth. 1929, s. 360 ff.) . - Gille har et nordisk utgangspunkt og bygger i stor utstrekning på Adolph Jensen (se note 9 og 10, kapittel 1) , og har via ham overtatt Oeders argumentasjon: Han underkjenner 1769-tellingen uten å gå nærmere inn på den. 1700-talls middelfolkemengder beregner han på grunnlag av 1801 og tallene for fødte og døde. Tallene for de døde reduserer han med 2 % 1730-80, med 1 % 1780-1801 - etter Adolph Jensens mønster - for å fjerne ev. dødfødte. Han følger samme mønster for Danmark eg Norge, og mens han ikke regner med netto-emigrasjon for Danmarks vedkommende, stipulerer han for Norge en netto-emigrasjon på 1300 pr. år - d.v.s. av en størrelsesorden vi ikke har kildebelegg for før i 1840-årene. Jfr. Innføring, note 2. - Michael Drake, se note 7, kapittel 1.

3. Drake, op.cit., s. 195.

4. Den store innflyttingen til Trondhjem stift i 1700-årene er heller ingen urimelighet. Stiftet omfatter hele Nord-Norge. Folkesettingen av Bardu og Målselv fra Østlandsdalene i slutten av 1700-årene er velkjent. Innflytting og immigrasjon til andre nordnorske områder er behandlet i hovedfagshandlinger, jfr. således Terje Henninen, Den kvenske innvandring til Alta på 1700-tallet. Trondheim 1972; Asbjørn Lanes, Befolkningsutvikling og yrkesstruktur i Lyngen prestegjeld 1660-årene - 1801. Bergen 1973. - Et eksempel på bosetting i marginale områder på Østlandet i denne periode, - en annen side av samme sak, nemlig folkeøkningen, er nyryddingen i Rendalen som er behandlet i Punktundersøkelsen.

5. Drake, op.cit., s. 167 f.

6. Brevet til Storm i SAO. Akershus stift og amt. Stiftet. Innkomne saker 1769. 55 . - Begge brevene såvel som tellingsskjemaene for land og by dessuten trykt som Bilag 1 - 4 1 N.S.O.C. Bidrag til en norsk Befolkningsstatistikk. Kra.1882., s. 226-8.

7. SAO. Akershus stift. Korrespondanseprotokoll 1768-71.

8. Samme kilde som foregående. Følgeskriv funnet til tabell fra Kragerø 26/8, Larvik 29/8, Strømsø 30/8 blant Akershus stift og amt. Stiftet. Innkomne saker 1769, 55II SAO, ellers ikke, men alle helt uten opplysninger av interesse.

9. SAO. Chra Bispearkiv. Kontor. Journal 1761-72.

10. SAO. Bragernes postarkiv. Korrespondanse. Innkomne saker. Rekke 1, eske 3, 1764-82.

11. 11.SAO. Chra Bispearkiv. Kontor. Kopibok 5. 1758-74.

12. Bruddstykker av Oeders arbeide ble først trykt anonymt i (A.A.F. Hennings,) Materialen zur Statistik der Dänischen Staaten, Zweiter Band, Flensburg und Leipzig 1786. Iflg. forordet foregis manuskriptet å være innkjøpt på en auksjon i København, og det har ikke lykkes å få rede på forfatterens navn. Selv publiserte Oeder sitt arbeide i Valentin August Heinze, Samlungen zur Geschichte und Staatswissenschaft, Erster Band, Göttingen 1789.

13. Manuskriptet oppbevares i Statistisk Sentralbyrås arkiv. Jfr. nedenfor.

14. NRA. Olai Ovenstads plansjer over den norske hær 1628-1900. Militærarkivet. K.G. II. C., pk. 286 og 307.

15. NRA. Olai Ovenstads plansjer. Mililitærarkivet. K.G. II. C. Kgl. Ordre Nr. 12.

16. NRA. Militærarkivet. K.G. II. C. Pk. 28. Munster rulle af Det Syndenfj.-Gev. til Fods. Fredrikshald 27/6 1766. Intet for året 1769.

17. [Note til alderspyramiden, diagram 1]
Tallgrunnlaget for befolkningspyramiden i stiftet 1769
  0 -8   8-16   16-24   24-32   32-40   40-48   48+  
  M F M F M F M F M F M F M F
Landet 29970 29889 25976 25191 18499 21527 13092 16382 13220 14575 11071 11971 22319 27445
Byene 2459 2504 1884 1835 1419 1963 1233 2002 1287 1685 1053 1380 2157 3070
Kongsberg 676 659 847 583 757 467 475 413 415 421 417 437 666 853
Militære             1780              
Sum 33105 33052 28707 27609 20675 23957 16580 18797 14922 16681 12541 13788 25142 31368
                             
    Menn Kvinner I alt                    
Totalsum menn   149892 165252 315144                    
Militære   1780   1780                    
    151672 165252 316924                    

18. Tallene for de enkelte aldersgrupper endrer ikke bildet:

  30 kystprestegjeld.     28 innlandsprestegjeld    
  M F Kj.Pr M F Kjønnsproporsjon
8-16 5236 5023 104,2 7835 7598 103,1
16-24 3585 4350 82,4 5608 6377 87,9
24-32 2915 3579 81,4 3774 4758 79,3
32-40 2871 3121 92,0 4063 4408 92,2
40-48 2470 2621 94,2 3197 3532 90,5
Alle     84,8     86,5

19. Se Kiærs tall i N.O.S. Ny række, C, No. 1, Bidrag til en norsk Befolkningsstatistikk 1882, s. 37.

20. Dorothy Swaine Thomas, Social and Economic Aspects of Swedish Population Movements 1750-1933. N.Y. 1941.

21. Topographisk Journal, IV, Chra 1795-96. Folketellingen 1787 ble avholdt i Danmark, ikke i Norge (jfr. forr. kap. note 14); men den kan ha inspirert til lokale initiativ her.

22. NRA. Prestenes og fogdenes manntall 1664-66.

23. Rentekammerets tall er trykt - i tillegg til de steder som alt er nevnt - hos F. Thaarup, Udførlig Veiledning i det danske Monarkis Statistik, 4. del, s. 236 ff., Kbh. 1796, og hos C.H. Pram, Om Befolkningen i Skandinavien, og dens Tilvækst i Tidsløbet 1769-1800 (i Det Skandinaviske Litteraturselskabs Skrifter 1808, 4. aarg.).

24. Bergstadens liste er unik, av samme grunn.

25. For mindre deler av stiftet kan det være nyttig å vite hvilke problemer kilden byr på, i følgende prestegjeld på landet er alderslisten = yrkeslisten: Akershus festning, Aker, Røyken, Hurum, Botne, Skoger, Sanne, Borre, Gjerpen, Bamble, Nes (Hallingdal), Ål, Vardal, Nes (Hedmark), Ringsaker, Stange, Romedal, Løten, -Åmot, Tønset, Tolga, ,Nes (Romerike), Fet, Sørum, Vestby, Skiptvet, Eidsberg, Skjeberg, Borge Tune, Glemmen.

I disse er alderslisten tilnærmet lik yrkeslisten: Bragernes (landsogn), Hof (Jarlsberg), Kragerø (landsogn), Toten, Kvikne.

I disse stemmer totalsummene, men ikke for hvert kjønn: Sigdal, Solum, Vang (Valdres), Biri, Ullensaker, Strøm, Kråkstad.

I disse må ugifte legges til på yrkeslisten for at den skal stemme med alderslisten: Kongsberg (landsogn), Hedrum, Brunlanes, Vang (Hedmark), Rødenes, Askim, Råde.

I disse er hospitalslemmer o.s.v. ikke tatt med i alderslisten: Våle, Tjølling, Drangedal, Norderhov, Hole, Jevnaker, Nannestad, Aurskog, Nesodden, Rakkestad.

I disse er, som foregående, hostitalslemmer o.s.v. ikke tatt med på alderslisten, men dessuten er håndverkere dublert på yrkeslisten: Ringebu, Fron, Rendalen.

I disse er yrkeslisten større enn alderslisten: Asker, Modum, Sandsvær, Eiker, Rollag, Flesberg, Andebu, Lardal, Sandeherred, Bø, Gran, Slidre, Aurdal, Fåberg. Øyer. Lesja, Elverum. Eidsvoll, Grue, Hof, Vinger, Høland, Skedsmo, Enebakk, Hobøl, Aremark, Idd, Onsø.

I disse er alderslisten større enn yrkeslisten: Lier, Oslo, Stokke, Nøtterø, Sem, Hitterdal, Seude, Holla, Eidanger, Porsgrunn., Land, Vågå, Lom, Gjerdrum, Spydeberg, Ås, Trøgstad, Berg, Våler, Rygge, Hvaler.

26.
Folketallet i Akershus stifts prostier 1769, med tillegg
Prosti Landdistrikt       Byer     Land og by          
  M F Sum M F Sum M F Total §9 Militære Abs total
B 7922 9491 17413 5218 6720 11938 13140 16211 29351   165 29516
K 10072 11373 21445 4253 3833 8086 14325 15206 29531   167 29698
J 7365 8056 15421 863 1106 1969 8228 9162 17390 16 98 17504
L 5520 5545 11065 1151 1273 2424 6671 6818 13489 17 76 13582
NM 10186 11064 21250 1433 1762 3195 11619 12826 24445 9 139 24593
HRH 11171 12213 23384           23384 385 132 23901
TV 11440 12516 23956           23956   135 24091
G 12098 12793 24891           24891 206 140 25237
H 8915 9955 18870           18870   107 18977
Ø 6238 6579 12817           12817 61 73 12951
ØR 15095 16762 31857           31857 106 180 32143
NR 7129 7913 15042           15042 48 85 15175
ØB 5284 5933 11217           11217 19 64 11300
MB 7061 7496 14557           14557 106 82 14745
NB 8651 9291 17942 2827 3578 6405 11478 12869 24347   137 24484
Sum 134147 146980 281127 15745 18272 34017 149892 165252 315144 973 1780 317897


Registreringssentral for historiske data
Universitetet i Tromsø, N-9037 Tromsø
Oppdatert: 10. november 2004