Til hovedsiden


Søk i:
Folketellinger
FT avansert
Kirkebok
Matrikkel1886

Dokumentasjon
Eilert Sundt

Linker
Adresser


tr
tr tr
tr
tr English

Kommuner og prestegjeld i folketellingene 1801 til 1900

Vedlagte liste viser hvordan inndelinga av Norge i kommuner og prestegjeld ble praktisert i de nominative folketellingene fra 1801 til 1900. Det gis også en grov oversikt over endringer i kommuneinndelinga. Kommunesystemet ble innført med formannskapslovene i 1837, men bygde i stor grad på den tidligere inndelinga av landet i prestegjeld. Dette er lagt til grunn for å føre systemet tilbake til den inndeling som ble anvendt i 1801-tellinga, men også i 1865 var prestegjeld den grunnleggende enhet ved gjennomføring av folketellinga. Detaljerte instrukser for folketellingene er gjengitt på http://www.rhd.uit.no/census/instrukser.html

Oversikten over kommunenes startår og sluttår er hentet fra Norsk samfunnsvitenskapelig datatjenestes (NSD) og Statistisk sentralbyrås publikasjoner (Juvkam 1999; Brosveet 1979). En digital utgave er gjort tilgjengelig av Jan Eri, se http://www.janeri.com/slektsforskning/kommunehistorikk . I sistnevnte er 1769 brukt som arbitrært startår for mange “kommuner” ut fra folketellinga det året, men flere prestegjeld eksisterte før den tid. Andre steder, som f eks ladestedet Sandefjord, var ikke selvstendige administrative enheter så tidlig selv om deres folketall er oppgitt i 1769-tellinga (Statistics_Norway 1980). I vedlagte oversikt betyr pil mot venstre (<—) at kommunen ble opprettet i 1837, og ofte kan finnes som prestegjeld ennå tidligere. Pil mot høyre betyr at kommunen ennå eksisterer i 2003.

Systemet med firesifrede kommunenummer ble anvendt for første gang ved folketellinga i 1946. De to første sifrene i nummersystemet viser hvilket fylke kommunene tilhørte, 01 er Østfold osv. Når tredje siffer er null, har vi å gjør med en bykommune. Nummersystemet er historisk og dynamisk, slik at alle enheter som har vært selvstendige kommuner etter 1837 har sitt eget nummer, det gjelder også et ladested som Hvitsten, selv om stedet hadde felles kommunestyre med Vestby. Noen kommuner har fått endret sitt kommunenummer etter 1970, og dessverre innebar det i 1977 og 1988 gjenbruk av enkelte nummer som tidligere tilhørte andre kommuner. Det gjelder 0516 Heldal (1908-1964), 0701 Svelvik (1845-1964), 0704 Åsgårdstrand (1838-1964), 1523 Synnylven (1838-1964) og 1923 Øverbygd (1925-1963) - se merknadsfeltet. Siden hovedsiktemålet med vedlagte tabell er historisk, er de gamle kommunenumrene er anvendt som koblingspunkt mellom informasjon fra ulike kilder.

Etter 1837 er kommuneinndelinga endret utallige ganger. Kommuner er splittet opp, slått sammen, eller deler er overført fra en kommune til en annen. Særlig mange kommuner ble delt i første halvdel av 1900-tallet, mens mange ble slått sammen gjennom det neste halve hundreåret. Endringene er dokumentert i detalj av Brosveet et al og av Juvkam. I Kommunedatabasen www.nsd.uib.no fins en funksjon som lager liste over eksisterende kommuner i valgt år fra 1837 (krever passord). Ifølge sistnevnte hadde Norge 363 kommuner i 1837, en økning til 594 i år 1900 og hele 763 i 1955, mens vi i 2003 er nede i 434 kommuner. I vedlagte liste er opp til to endringer tatt med i form av kommunenummeret til endringspartnerne og år for endring.

Folketallene for hvert prestegjeld eller kommune er hentet fra de digitale versjonene av folketellingene hos Digitalarkivet og Registreringssentral for historiske data. Vær særlig oppmerksom på at tomme felt ikke betyr manglende folketelling, bare at vedkommende kommune tilhørte et annet prestegjeld eller kommune i det aktuelle tidsrommet. Feltene for endringspartnere ved kommunesammenslåing og -splittelse gir en pekepinn om hvilke nabokommuner som inneholder folketellinga for det aktuelle tidsrommet. For 1876-tellingas vedkommede betyr 0 at folketelling fins for kommunen, men at denne ikke er dataført i sin helhet. (Et representativt utvalg på to prosent er registrert for disse kommunene). I tre tilfeller har originalmanuskriptet til folketellinga for en hel kommune kommet bort, det gjelder 1801 for Dypvåg, 1865 for Holtålen og 1900 for Sirdal.

For flere opplysninger om utviklingen av den administrative strukturen, se Thorvaldsen 1997 og referanser der.

Referanser

  • Brosveet, Jarle et al. 1979. Kommuneendringer 1838-1978.
  • Juvkam, Dag. 1999. Historisk oversikt over endringer i kommune- og fylkesinndelingen / Dag Juvkam. Oslo, Statistisk sentralbyrå.
  • Statistisk sentralbyrå. 1980. Norges første folketelling 1769 = The first population census in Norway 1769. Vol. NOS B 106, Norges offisielle statistikk. B. Oslo: Statistisk sentralbyrå.
  • Thorvaldsen, Gunnar. 1997. Om grenser og områder i lokalhistorisk forskning. I Festskrift til Sivert Langholm, redigert av J. E.Myhre og Knut Kjeldstadli. Oslo: The Norwegian Historical Association

Registreringssentral for historiske data
Universitetet i Tromsø, N-9037 Tromsø
Oppdatert: 27. oktober 2010