Til hovedsiden


Søk i:
Folketellinger
FT avansert
Kirkebok
Matrikkel1886

Dokumentasjon
Eilert Sundt

Linker
Adresser


tr
tr tr
tr
tr English

ÅRSRAPPORT 2004


GENERELT OM RHD
RHD ble opprettet i 1981 og er i dag en permanent institusjon ved Det Samfunnsvitenskapelige fakultet ved Universitetet i Tromsø. 8 ½ faste stillinger er knyttet til dataregistrering, mens til sammen 4 ½ faste stillinger er tillagt ansvaret for administrativ- og faglig ledelse, konsulent- tjenester, kontordrift og IT-drift, til sammen 13 stillinger. Én ledig registratorstilling har ikke vært besatt i 2003 pga ansettelsesstopp. Fra august 2004 har i tillegg den administrative lederen hatt permisjon.

RHD er en permanent institusjon som har til formål å gjøre historisk kildemateriale, som bl a folketellinger og kirkebøker, lettere tilgjengelig for brukerne. Elektronisk behandling av historiske kildemateriale gjør det mulig å gi en mer inngående og sikrere beskrivelse av den sosialhistoriske og demografiske utviklingen, men kildene blir også anvendt på andre fagområder som navnegransking og geografi. Hovedarbeidet består i å dataregistrere folketellinger og kirkebøker. RHD produserer maskinskrevne versjoner av kildene med alfabetiske registre. Kildene gjøres primært tilgjengelig på internett, både for personalhistoriske søk og statistisk orientert forskning.

MÅLSETTING
Formålet er å få bygd opp et nasjonalt befolkningsregister for 17- og 1800-tallet, primært til bruk i forskning, men med nytteverdi for andre formål som skolebruk, slektsgransking, lokalhistorie, bygdebokarbeid etc.

Dataregistrert historisk kildemateriale er til uvurderlig hjelp for historikere og demografer og andre forskere som ønsker å studere historiske sammenhenger og endringer over tid. Kildemateriale på individ- og lokalnivå er i stor grad en forutsetning for by- og bygdehistorikere og hovedfagsstudenter i historie. Arkivmaterialet i sin originale håndskrevne form kan være vanskelig å tyde og forstå. De alfabetiske registrene sparer forskere og arkivpersonale for mye arbeide i forbindelse med gjenfinning av personopplysninger. Dessuten unngår man fysisk slitasje på det originale kildematerialet. Kildematerialet er ferdig tilrettelagt i ulike databaseformat (Access, Oracle) og statistiske formater (Excel, SPSS) for videre bruk.

KILDEMATERIALE
Oversikten nedenfor viser totalt antall individer fra folketellingene, som (pr mars 2005) er registrert i RHDs database.

År 1865 1875 1891 1900 1910 Sum
Antall 373048 544889 62932 520225 68956 1570050

RHD har registrert til sammen ca 1.570.050 personinnførsler fra folketellingene. Fra 1875-tellingene, gjelder nye registreringer kun for et 2% utvalg av husholdene. Personinnførsler fra folketellingen 1910 i Nordland er klausulert fram til 2010 og vil ikke bli søkbare på internett før da.

Ved hjelp av innsatsen fra Digitalarkivet (Riksarkivet) har man nå dataregistrtert samtlige 1865- og 1900-tellinger i Norge. Tellingene er tilgjengelig i søkbar form på internett. Følgende antall personer fra folketellingene er tilgjengelig i søkbar form på internett. (De utdrag som er registrert fra folketellingene, kan inntil 2010 kun anvendes for statistisk forskning og når det er gitt særskilt tillatelse):

år 1865 1875 1900
 Antall   1684482   639572   2294599 

Fra kirkebøkene er det registrert personinnførsler fordelt på følgende kildetyper:

Kirkebok Dåp Konf. Vielse Begr. Sum
Antall  135226  22680 24155 126715 308776

Folketellinger og kirkebebøker distribueres i bokform, på datadiskett/CD og på internett. Det øvrige datamaterialet er også gjort tilgjengelig på internett. RHDs databaser inneholder også andre kildetyper som:

  • Skifteprotokoller 1)
  • Gårdsmatriklene for 1838, 1886 2) og 19073)
  • Flyttelister samt inn- og utvandringslister fra kirkebøker
  • Pantebøker
  • Tingbokmateriale
  • Eilert Sundts skrifter
  • Matrikler over studenter ved Universitetet i Kristiania i perioden 1813-1894
    ¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯
    1)  Det eldste materialet fra 1668
    2)  Landsdekkende  
    3)  Kun for Troms amt
FAGLIG VIRKSOMHET

Søkeprogram og koding av folketellingene
Folketellingene, kirkebøkene og gårdsmatrikkelen for 1886 er gjort tilgjengelig for brukerne i søkbar form på internett. 1865- og 1900-tellingene samt gårdsmatrikkelen av 1886 er landsomfattende (med det unntak at Finnmark mangler matrikkel).

Søkeprogrammet for folketellinger fins både i en enkel og en avansert versjon, sistnevnte er spesialdesignet for studenter, forskere og bygdebokforfattere. En tilleggsmodulen i dette programmet baserer seg på standardisert søking ved hjelp av fødestedskoder (kommune- og landsnummer) i 1865- og 1900-tellingene.

På denne måten vil man få helt nøyaktige beregninger for hvor personer er født. Til sammen er 73.000 unike fødestedsopplysninger i folketellingene for 1900 kodet til en firesifret kode for kommune eller land.

En utvidelse av kodingsarbeidet er gjort i samarbeid med The North Atlantic Population Project (NAPP) ved Minnesota Population Center. 369.000 unike yrkesopplysninger og 25.000 familiestillingsopplysninger er kodet for bruk i søkeprogrammet. En fullstendig kodet versjon både av 1865- og 1900-tellingene er nå ferdig. Data- og statistikkfiler (rådata og SPSS-filer) er tilgjengelig for nedlasting på nettet. For tida gjøres 1875-tellinga klar på tilsvarende måte, mens de mange og viktige biyrkene i norske tellinger underkastes spesiell koding.

Utvalgsregistrering
1875-tellinga er fullt ut registrert for om lag en firedel av landets kommuner; de største byene, og de mest etnisk heterogene områdene. For resten av landet har vi digitalisert to prosent av husholdene fra de nominative 1875-tellingene. Ved å anvende vekter kan man dermed lage statistisk representative studier for hele landet også på grunnlag av individdata fra 1875-tellinga. Også dette materialet vil kunne benyttes i sammenlignbar forskning med andre land som har tilsvarende utvalg, f eks med folketellingsutvalg fra USA. Registrering av folketellingene for Kristiania 1918 og 1919 er avsluttet. Dette har vært et registreringsoppdrag for en doktorgradsstudent ved Universitetet i Oslo for studiet av spanskesyken. 1865- og 1900- tellingene er fullført for hele landet, inklusive de registreringer som er gjort ved Digitalarkivet (Riksarkivet). Man har påbegynt registrering av 1910-tellinga for offentliggjøring i 2010.

De søkbare data på internett er tilgjengelig fra vår web-server hvor vi benytter Windows 2003 server og Oracle databasesystem. For mindre databaser og registreringsprogram benyttes Access.

Gårdsmatrikler
Ved hjelp av registreringsinnsats fra UniReg (Universitenes Registreringssentraler i indre Finnmark) er gårdsdmatrikkelen for 1886 for hele landet sør for Finnmark gjort tilgjengelig i søkbar form på internett. Det kan også lastes ned fylkesvis som regnearkfiler for videre bearbeiding i egen datamaskin. RHDs registreringspersonale i Målselv har hatt det faglige ansvaret for prosjektet. 1838- og 1907-matriklene er bare delvis registrert.

Kirkebøker
Av kirkebøker er det i 2004 registrert kilder fra Nordre Nordland fra 1664 til 1890 for Folda og fra 1849 til 1890 for Skjerstad. Kildene registreres for et tverrfaglig prosjekt hvor forskerne er fra Arran i Tysford, Lofotmuseet og UiTø. Prosjektet har tittelen, "Etniske relasjoner i nordre Nordland i historisk perspektiv". Deler av dette materialet er i 2004 stilt til disposisjon for forskningsprosjektet. Sammen med professor Sølvi Sogner og Riksarkivet er det innledet arbeid med å avfotografere og digitalisere norske bruder og brudgommer i vielseslistene for Amsterdam på 1600- og 1700-tallet.

Studentmatriklene
Studentlistene fra Det kgl. Frederiks universitet i Kristiania registreres i perioden fra etableringen av universitetet og fram til mellomkrigstida. Dette gjøres på bestilling fra Forum for Universitets- historie, Universitetet i Oslo. Arbeidet vil i første omgang bli benyttet til utarbeidelse av et historieverk om Universitetet i Oslo som skal være ferdig til 200-årsjubileet i 2011. Avdelingen i Målselv foretar den endelige kontrollen av materialet som blir registrert i Access. Det er hittil registrert studentlister fra 1813 til 1894.

Internasjonalt kodingsarbeid - HISCO
Stadig større deler av historiske navnedata blir tilgjengelige på internett. Især er det er av stor sosialhistorisk betydning å kode yrkene slik at de blir sammenlignbare over tid og over landegrensene. Etter et initiativ fra Nederland startet en gruppe forskere i 1996 arbeidet med å lage en internasjonal standard for koding av yrker i historiske kilder. RHD har vært norsk partner i dette samarbeidet. Den ferdige standarden for koding av yrker, kalt HISCO (Historial International Standard Classification of Occupations), ble lansert i bokform i 2002 med Marianne Erikstad som medforfatter.

Arbeidet med HISCO ble fra 2001 videreført i the North Atlantic Population Project (NAPP) der RHD sammen med Digitalarkivet representerer Norge i et samarbeid med Canada, England, Island og USA. RHD har deltatt sentralt i prosjektarbeidet og gjennom møter i Minneapolis, ved Universitetet i Tromsø, i Island og i England, der arbeidet med å klargjøre en felles standard av folketellingene er videreført. Prosjektet har utarbeidet og implementert en enklere versjon av HISCO til koding av yrker. For koding av fødested og familierelasjoner benyttes dels standarder fra IPUMS (The Integrated Public Use Microdata Series) som er utviklet ved Universitetet i Minneapolis og dels norske kommunekoder. En ny oversikt over disse med endringer er utarbeidet. Hele folketellinga 1900 i kodet versjon er nå tilgjengelig for nedlasting eller i form av utdrag sammen med folketellinger fra samarbeidslandene. RHD koodinerte i 2004 en overføring av folketellinga 1890 for hele Sverige til sammenlignbare formater, og det er søkt om midler til å gjøre også denne tilgjengelig for nedlasting via internett.

Informasjon om HISCO, NAPP og IPUMS finnes på følgende internettadresse:
http://www.iisg.nl/research/hisco.html
http://www.nappdata.org/
http://www.ipums.umn.edu/

Medisinhistorisk forskning
I 2004 ble to medisinhistoriske doktoravhandlinger forsvart ved Universitetet i Oslo, begge i stor grad basert på nominative data digitaliert ved RHD. Det gjelder for det ene Svend-Erik Mamelund, som med data fra 1918- og 1919-folketellingene for Kristiania som den første i verden kunne påvise sammenhengene mellom dødelighet i spanskesyken og sosial bakgrunn. Den andre doktoranden var Eli Fure, som med sine studier av spedbarndødeligheten i Asker og Bærum blant annet har revitalisert ernæring som en viktig faktor bak mortalitetstallene.

Navnegransking
Sammen med professor Gulbrand Alhaug ved Det humanistiske fakultet søkte RHD i 2004 Norges forskningsråd om infrastrukturmidler til å standardiserer navnematerialet i det tilgjengelige historiske folketellingsmaterialet de neste tre årene. Dette vil både lette framfinning av personer og gjøre navnestatistiske undersøkelser mer realistiske. Alhaug har som prosjektleder startet arbeidet, som vil ble forsterket med en assistent fra høsten 2005.

Eilert Sundts skrifter
Disse er i utvalg skannet, overført til tekst ved hjelp av optisk lesning og lagt til rette på internett. Det arbeides nå med å legge ut de deler av hans produksjon som er oversatt av Michael Drake. For å lette nedlasting, blir tabellmaterialet nå bearbeidet fra bilde- til tekstform.

Registre til Historisk tidsskrift, Heimen og HIFO-nytt.
Dette ble i 2004 utvidet til å også omfatte alle årganger av det lokalhistoriske tidsskriftet Heimen, samtidig som det fikk ny søkemotor. Registret vedlikeholdes og oppdateres årlig av RHD. En søknad om utlegging av hele innholdet i de tre periodika er under forberedelse sammen med Den norske historiske forening.

Kundeservice
RHD utfører en ikke ubetydelig veiledningstjeneste, det meste via besvarelser på e-post, men også telefonisk og i brevs form. Lokalt ved Universitetet i Tromsø veiledes studenter i forskningsmessig bruk av våre data. RHDs tilgjengelige forskningskontor er tidvis i bruk av forskere og studenter under kyndig veiledning av RHDs personale.

En viktig oppgave er å få etablert faglige samarbeidsprosjekt for å gjøre RHDs data bedre kjent, men også for å øke nyttelsesgraden av det kildemateriale som RHD har registrert. RHDs faglige leder har hovedansvar for faglig veiledning og etablering av faglig nettverket.

Internett
En betydelig arbeidsinnsats legges årlig ned for å oppdatere RHDs web-sider. En viktig oppgave er å tilby brukere dokumentasjon om RHDs virksomhet samt hvilke kildetyper som er tilgjengelig på internett. Som det fremgår av statistikken (se nedenfor) over antall distribuerte kildeenheter i 2004 så viser tallene en jevn nedgang siden 1996. Dette skyldes i hovedsak at kildene nå er tilgjengelig i en søkbar form på internett.

Internettbrukere
RHDs søkeprogram for folketellinger og kirkebøker er en av de mest benyttede webtjenester ved UiTø. Loggen over årlig internetttrafikk på webserveren viser at det i 2004 har vært oppkoblet 144887 unike internettbrukere (mot 146831 i 2003).

Ialt har det blitt prosessert 3,5 millioner søk i våre søkedatabaser for folketellinger og kirkebøker for år 2004, mot 3,8 millioner i år 2003. Tallene viser altså at det er en meget etterspurt søketjeneste som RHD har greid å etablere for både slektsgranskere, studenter og forskere. Loggen viser at tjenesten benyttes fra alle kanter av verden. For 2004 er det registrert brukere fra 126 land hvor USA topper med rett under 38%, deretter følger Danmark, Canada og Sverige som de hyppigste brukerene etterfulgt av Norge som naturlig nok topper brukerstatistikken.

RHDs hjemmeside finnes på følgende adresse:

http://www.rhd.uit.no/


Ansatte ved RHDs avdeling i Målselv:

  1. Randi Eriksen (arbeidsleder, registrator)
  2. Eva Foshaug (opplæringsansvarlig, registrator)
  3. Liv Molund Olsen (registrator)
  4. Hulda Fjeldstad (registrator)
  5. Solfrid Fagertun (registrator)
  6. May-Britt Nordgård (registrator)
  7. Bodil Vaage (registrator)
  8. Bente Bjørklund (registrator, vikar i 1/2 stilling)

Ansatte ved RHDs avdeling i Tromsø:

  1. Turid Jakobsen (konsulent, halv stilling)
  2. Marianne Erikstad (dataansvarlig)
  3. Gunnar Thorvaldsen (faglig leder)
  4. Terje Holtet (kontorsjef, permisjon fra august 2004)
  5. Trygve Andersen (IT-konulent)


Diverse informasjon og nøkkeltall:


Tromsø, februar 2005
Gunnar Thorvaldsen


Registreringssentral for historiske data
Universitetet i Tromsø, N-9037 Tromsø
Oppdatert: 28. februar 2005