Kvalitetssikring av registrert kildemateriale


Hovedprinsipp:

Kilder som er lett å tyde ved registrering trenger mindre korrektur enn vanskelige.

Framgangsmåte:

Generelle råde for korrekturlesning:

Det er viktig at vi ikke bruker for lang tid på korrekturlesning og oppretting. Dersom det er kommet med informasjon eller ord som ifølge instruks for registrering ikke behøver å tas med eller skrives helt ut, skal en ikke bruke tid på å rette på dette, men bare la det stå. Registrator tar det til etterretning og følger reglene ved neste registreringsoppdrag.

Evnen til å tyde vanskelige kilder varierer selvsagt innen staben. Dette bør en se på som en ressurs og utnytte når en selv står fast. Under korrekturlesning bør en huske at registrator allerede har brukt tid på å tyde kilden, så dersom medhjelper under korrekturarbeidet ikke umiddelbart kan bidra med noe, så gå raskt videre. Særlig problem i kommentarfelt og lignende mindre vesentlige felt, bør en ikke kaste bort tiden på.

Det tar ofte tid å sette seg inn i en skrifttype eller kildetype. Når en person gjennom registrering har skaffet seg denne kunnskapen, bør vedkommendes kompetanse utnyttes maksimalt også under korrekturen, slik at resten av staben kan bruke tid på andre ting.

Ved registrering av kirkebøker forekommer personer som opplagt er blitt feilført av presten, men som vi velger å registrere slik de står, jfr punkt 8 i kirkeboksinstruksen. Det er viktig at en overholder regelen også ved korrekturlesning og ikke begynner å rette på dette, selv om feilføringen kanskje virker enda mer opplagt når alt er ferdig registrert.

Det er viktig at disse reglene blir fulgt, slik at vi kan fortelle våre brukere nøyaktig hva som er skjedd med en kilde som er registrert av oss.



[slutt]