Bruksanvisning for søking i folketellingene

Hvordan bruke søkeprogrammet?

Søkeprogrammet har fire hovedkriterier for søk:

1. Hovedmeny - Skjembildet benyttes til å skrive inn søkekriteriene samt avgrense søket til en eller flere kommuner innenfor ett eller flere fylker.
   
2. Avgrensing av søket - Man kan enten søke i hele landet eller avgrense søket innenfor en eller flere fylker eller kommuner. Hvis man ønsker en avgrensning krysser man av i boksene for hvilke fylker/kommuner man vil at søket skal gjelde.
3. Søkeresultat - Her vises resultatet av søkinga i en sortert navneliste.
   
4. Bosted - Skjembildet viser bosteds- og persondata for den utvalgte personen.
   

1. Hovedmeny

I eksemplet har vi tastet inn søkestrengen Sig i fornavnsrubrikken og Nil i etternavns-
rubrikken. Vi har valgt å avgrense søket til Troms fylke. Søkinga i dette eksemplet er foretatt for ei 1900-telling. Man starter søkinga med å klikke på Søk.

Ingen avkryssing i boksene vil starte et søk i hele landet. Avkryssing kun i boksene for fylke vi starte søk i hele fylket. Avkryssing i boksen for Avgrens søkinga til kommuner innenfor hvert fylke, i tillegg til avkryssing i boksene for fylke, vi gi en detaljert kommueoversikt hvor man må krysse av for hvilke kommuner man ønsker å søke i.

Forklaringer:

• Et søk på de tre bokstavene ovenfor i fornavnsfeltet vil gi alle forekomstene som innledes med Sig, som f eks Sigfrid, Sigfride, Signe, Sigrid, Sigurd, Sigvart, osv.
• Et søk på de tre bokstavene ovenfor i etternavnsfeltet vil gi alle forekomstene som innledes med Nil som f eks Nilsdatter, Nilsen, Nilstun etc.
  I eksemplet er disse to søkekravene kombinert.
• Bruk av store og små bokstaver i søkefeltet er likeverdige.
• Programmet godtar ikke tallverdier eller spesialtegn som f eks -, /, +, ?, *.
• Bruk av et eller flere blanke tegn mellom for-og mellomnavnsfeltet vil godkjennes. Programmet godkjenner også innledende blanke tegn i søkefeltet. Det er altså fullt mulig å søke på fornavn og mellomnavn som f eks Sigrid Anna.
• Søket startes ved å klikke på knappen Søk.
• Man kan slette de ønskede søkekriterier ved å trykke på knappen Nullstill felter.
• Man kan avgrense søkinga på to måter:
  • Avmerking kun i boks for fylke gir kun søk innenfor det eller de fylker som er avmerket.
  • Avmerking i boksen for "Avgrens søkinga til kommuner innenfor hvert fylke" og samtidig i boksene for fylker gir mulighet for å avkrysse for søk innenfor de enkelte kommuner i vedkommende fylker.

2. Avgrensing

De avgrensingene vi foretok ovenfor, dvs. avgrensing til kommuner i Troms fylke, vil vise følgende skjermbilde. Her krysser man av i boksene for hvilke kommuner man vil at søket skal gjelde.

I skjemaet ovenfor har vi merket av i boksene for Tromsø og Tromsøysund kommuner. Søkinga innenfor de valgte kommunene startes ved å klikke på boksen "Søk".

3. Søkeresultat

Resultatet av søket vises i ei liste som er alfabetisert på personenes etternavn (se nedenfor).

Lista inneholder fem nøkkelopplysninger fra folketellingene:

Kommune,   Navn,   Yrke,    Fødselsår   og  Fødested

Dersom man klikker på , vil man få ei ny liste (se nedenfor) som viser opplysninger om bostedet og personer som er registrert på bostedet.

Forklaringer på forkortelser som er brukt i lista finnes til slutt i denne oversikte.

4. Bosted

Lista nedenfor er basert på utlisting av bosteds- og personopplysninger fra den sorterte navnelista (ovenfor). Dersom ett eller flere av bostedsfeltene er tomme, vil feltet ikke bli vist.

For land-tellinger inneholder lista følgende bostedsfelt:

Tellingsår:
Kommune:
Kommunenummer:
Navn på bosted:

Tellingsår:
Kommune:
Kommunenummer:
Gatenavn:
Bydel:
Gårdeier:
Antall leiligheter:

Navn,   Familestilling,   Sivilstand,   Yrke,   Fødselsår  og  Fødested

I eksemplet ovenforfor har man klikket på fremfor Nilsen, Sigurd, (nr. tre i lista) og følgende resultat vises:

Skjembildet ovenfor viser det siste nivået i søkeprogrammet. Hvis noen personer er skrevet med kursiv viser det at de er registrert som midlertidig tilstede i denne tellingen.

Opplysninger i kilden Den dataregistrerte versjonen av folketellinga for år 1900 er i hovedsak registrert etter registreringsstandarden HISTFORM. Noen av folketellingene som er registrert ved RHD er imidlertid registrert før standarden ble etablert, og vil derfor, inntil videre, avvike noe. Felles registreringsinstrukser for folketellingene 1865-1910 gir hovedprinsippene for registrering som sier at: "Opplysningene gitt i kilden skal registreres kildetro, dvs gjengis tegn for tegn i felt som tilsvarer kildens rubrikker." For nærmere informasjon se: Felles registreringsinstrukser for folketellingene 1865-1910.

Navn:

• Personnavn i folketellingen er registrert kildetro. Personnavn er fordelt på et fornavnsfelt og et etternavnsfelt.
• I etternavnsfeltet er personens patronymikon (farsnavn) og/eller slektsnavn dataregistrert, også doble slektsnavn med eller uten bindestrek, f eks "Wedel Jarlsberg". Opprinnelige patronymikon, dvs fornavns-avledede navn som ender på "-sen" eller "-datter" i ulike skriftsvarianter, f eks "Hansen" eller "Lauritzdtr.", er opprinnelig dataregistreret med de standardisert endelse på '-s.' og '-d.', f eks 'Hans.' og 'Lauritzd.'. I søkeprogrammet vises alltid fullt etternavn.
• Dersom en persons etternavn mangler i kilden, og det er enkelt ut fra de øvrige personene på bostedet å fastslå hvilket etternavn (patronymikon eller slektsnavn) som skulle ha vært oppgitt, registreres dette "implisitte" etternavnet i det aktuelle feltet, markert med en etterstilt stjerne (*). Dette gjøres for å øke brukskvaliteten på persondataene.

Kjønn:

m	=	mann
k	=	kvinne
!!	=	ubestemmelig kjønn

b	=	bosatt på stedet
mt	=	midlertidig tilstede
f	=	(midlertidig) fraværende

hf	=	husfar
hm	=	husmor
hp	=	(selv) hovedperson
hu	=	hustru
s	=	sønn
d	=	datter
tj	=	tjenestetyende
fl	=	losjerende, hørende til familien
el	=	enslig losjerende
b	=	besøkende

Sivilstand:

ug	=	ugift
g	=	gift
e	=	enke / enkemann
s	=	separert
f	=	fraskilt

n	=	norsk
l	=	lappisk
lf	=	lappisk, fastboende
ln	=	lappisk, nomadiserende
f	=	finsk (kvensk)
k	=	kvensk (finsk)
b	=	blandet

n	=	norsk
l	=	lappisk
f	=	finsk (kvensk)

• Fødselsår i folketellingene år 1900 gjengis i lista med fire siffer, f eks 1888.
• For personer under to år kan hele fødselsdatoen være registrert. Fødselsdatoen gjengis da med formelen: "dd.mm.åååå", f eks 24.12.1898.
• Dersom fødselsdagen mangler i en dato, gjengis dagen som '0' eller '00', f eks 00.12.1898.

Fødested er registrert kildetro. Fødested angir navn på kommune hvor vedkommede person er født. I feltet for fødested kan følgende forkortelser være tilføyd:

Sm	=	Smaalenene
Ak	=	Akershus
Hed	=	Hedemarken
Krs	=	Kristians
Bu	=	Buskerud
JL	=	Jarlsberg og Larvik
Brb	=	Bratsberg
Ned	=	Nedenes
LM	=	Lister og Mandal
Sta	=	Stavanger
SB	=	Søndre Bergenhus
NB	=	Nordre Bergenhus
Rom	=	Romsdal
ST	=	Søndre Trondhjem
NT	=	Nordre Trondhjem
Nor	=	Nordland
Tr	=	Tromsø
Fin	=	Finmarken

• Noen ganger kan en enkelt-opplysning i en rubrikk i kilden være vanskelig eller nær umulig å tyde. Dette kan skyldes at kilden er blitt skadet, at blekket har falmet, at fotokopien av kilden er for dårlig, eller at registratoren ikke gjenkjenner det ordet som er skrevet.

  Hovedregel: Dersom man ikke greier å tyde en eller flere bokstaver (eller et helt ord i kilden, markeres dette med to spørsmålstegn ('??') i det aktuelle feltet. Dersom det er kun to mulige tydninger, kan begge alternativene registreres i feltet, atskilt med spesialtegnet '@' (NB! Bruk av @-tegn er ikke gjennomført ved RHDs data).

  (Se: Felles registreringsinstrukser for folketellingene 1865-1910.) Punkt 1.

• Noen ganger kan en opplysning i en rubrikk i kilden være logisk uforenlig med en eller flere opplysninger i samme rubrikk eller i andre rubrikker. Andre ganger kan en oppgitt enkelt-opplysning beviselig være feil.

  Hovedregel: Når to eller flere opplysninger i kilden er logisk uforenlige, markeres den opplysningen som mest sannsynlig er feil, med to utropstegn ('!!') bak den tvilsomme verdien. Beviselig feilaktige opplysninger markeres på samme måte.

  (Se: Felles registreringsinstrukser for folketellingene 1865-1910.) Punkt 2

• Ofte står rubrikker tomme i tellingen. Dette kan skyldes at telleren ikke maktet å skaffe til veie den aktuelle opplysningen, at opplysningen ble uteglemt ved utfyllingen av skjemaet, eller at opplysningen rett og slett ikke var aktuell for en bestemt person, bosted e a.

  Noen tellere unnlot for lettvinthets skyld å fylle inn opplysninger som skulle ha vært gjentatt for flere personer etter hverandre i listen (f eks etternavn eller ekteskapelig stilling). Den tomme rubrikken må da tolkes nærmest som utfylt med gjentagelsestegn (jfr punkt 4 nedenfor). I slike tilfeller snakker vi om "implisitte opplysninger". Implisitte etternavn skal registreres, se underpunkt h nedenfor.

  Hovedregel: Dersom opplysninger mangler i en rubrikk i kilden, skal det tilsvarende feltet beholdes tomt under registreringen.

  Presiseringer, unntak og eksempler
  

  • Noen få rubrikker i kilden er så å si alltid utfylt. Når disse derfor en sjelden gang ikke er fylt ut, kan det være viktig å gi brukeren av dataene informasjon om at denne opplysningen virkelig mangler i kilden, og at den ikke er uteglemt ved registreringen. Dette gjøres ved å plassere mangel-symbolet !! i det tilsvarende feltet.
  • Dersom symbolet !! er registrert etter en annen verdi i et felt, f eks '1904!!', betyr det at den oppgitte verdien sannsynligvis/opplagt er feil (jfr punkt 2 over). Dersom '!!' er registrert alene i feltet, betyr det at opplysningen mangler i kilden.

  (Se: Felles registreringsinstrukser for folketellingene 1865-1910. Punkt 3.

• Opplysninger i en rubrikk i kilden kan være overstrøket. Noen ganger er en ny verdi føyd til i samme rubrikk, andre ganger ikke.

  Ideelt sett skal tellerens egne overstrykninger og korreksjoner i kilden registreres, mens senere overstrykninger og korreksjoner foretatt av Statistisk Sentralbyrå, Arkivverket eller ivrige slektsgranskere, skal ignoreres.

  Dette viser seg ofte å være et altfor strengt krav til registratoren, fordi det kan være svært vanskelig å avgjøre når og av hvem overstrykninger og korreksjoner er foretatt. Spesielt gjelder dette når det registreres fra mikrofilm eller fotokopier, der originalens fargenyanser i blekk/skrift ikke kommer tydelig fram. I slike situasjoner må registratoren bruke skjønn.

  Hovedregel: Overstrøkne ord og setninger i originalkilden markeres med prosenttegn foran og bak. En eventuell ny (korrigert) verdi registreres foran den overstrøkne verdien i samme felt.

  Presiseringer, unntak og eksempler
  

  • Eksempler: Feltverdien '%Kristiania%' forteller at fødestedet er overstrøket uten at noen ny opplysning er føyd til, mens feltverdien 'Erik %Henrik%' forteller at fornavnet Henrik er overstrøket og korrigert til Erik.
  • Dersom det står et overstrøket ord først i rubrikken etterfulgt av et ikke overstrøket ord, markeres det overstrøkne ordet med %-tegn foran og bak og flyttes etter det ikke overstrøkne ordet. Eksempel: "El Hf" registreres som 'Hf %El%', ikke som '%El% Hf'.
  • Dersom et ord er overstrøket midt i en setning, skal det bare markeres med %-tegn foran og bak, men ikke flyttes, f eks 'Drengen er %ikke% konfirmeret'. Dersom hele setningen er overstrøket, kan den behandles som et overstrøket ord og flyttes.
  • Dersom en eller flere bokstaver inne i en (kort) feltverdi er strøket over, registreres den overstrøkne og den korrigerte feltverdien fullt ut etter hovedregelen, f eks 'Johans. %Johanness.%' når bokstavene "nes" er overstrøket.
  • Dersom den opplysningen som er overstrøket er helt uleselig, registreres verdien '%??%'.
  • Dersom en opplysning er overstrøket i en rubrikk, men forekommer uendret i en annen rubrikk (altså først feilplassert og deretter flyttet av telleren), registreres opplysningen ikke i det hele tatt i feltet som svarer til den rubrikken der den er overstrøket. Informasjon om at en opplysning opprinnelig var feilplassert i kilden, vurderes altså som verdiløs.

    Tilsvarende gjelder også når en opplysning er feilplassert i kilden uten senere å ha blitt overstrøket og flyttet: En opplysning registreres i det feltet den logisk hører hjemme, selv om den i kilden er plassert i feil rubrikk (f eks fødested i stillingsrubrikken eller omvendt). Det er ikke nødvendig å skrive noen "egen merknad" om dette.

  (Se: Felles registreringsinstrukser for folketellingene 1865-1910. Punkt 6.